«Kids in crime»-kostymedesigner: – Det ble hele tiden et fokus på ikke gjøre ting for fashion
«Y2K»-stilen har dominert motebildet en stund, så hvordan lager man en serie fra tidlig 2000-tall, uten at det ser ut som 2022? Det var ikke lett, sier «Kids in Crime»-kostymedesigner, Bella Mork.
– Vi kunne ikke bare dra på et kostymelager og hente greiene, det var en kjempejobb. Foto: TV2
– Ting måtte ikke se for gjennomført ut, vi måtte luke ting ut for ikke å style det for mye. Det var ikke lett, for stilen er så populær i dag, forteller Bella Mork.
Mork er kostymedesigner på TV2-serien Kids in Crime, regissert av Kenneth Karlstad.
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
For nå har 40-åringene begynt å lage TV-serier om egen ungdomstid. Med bare et par ukers mellomrom kom seriene Flus (NRK) og Kids in Crime (TV2), begge satt til årtusensskiftet, men til forskjellige steder og ligaer. Der Flus skildrer et hardbarket gjengmiljø med stålkontroll på Oslos uteliv, er Kids in Crime satt til Sarpsborg, der det fremdeles vankes i skolegårder, dopbulene er langt til skogs og hverdagslivet hos mor og far skildres med omsorg.
Man kan se det slik: I andre episode av Flus oppsøker to av hovedkarakterene bygda for en narkohandel, der de stikker av med pengene, og hvor de to etterlatte bygdedølene står igjen og spør seg: «ble vi lurt nå?». Disse kunne vært karakterer i Kids in Crime. Men selv om de er i en annen liga, er brutaliteten høyst nærværende likevel, mye på grunn av en viss «Freddy Hælvette».
Serien er løst basert på regissør Kenneth Karlstads egen ungdomstid i Sarpsborg på denne tiden. Hovedpersonen Tommy (Kristian Repshus) får fotballdrømmen knust (etter å ha fått kneet knust), og lever ut behovet for spenning og adrenalin gjennom en gradvis introduksjon til indre Østfolds dopmiljø, med Freddy Hælvette (Jakob Oftebro) på toppen. Sammen med bestekompisen Pål (Martin Øvrevik) og venninnen Monica (Lea Myren) flytter de for seg selv, begynner å deale «hyppere» og lever en slags drøm – en stund, før det hele selvfølgelig rakner.
Men stilen!
Stilsikkert
– Mye av det ser jo for fashion ut i dag, men er reelt. Lea som spiller Monica, dette er jo hennes stil til daglig, så det ble hele tiden et fokus på ikke gjøre ting for fashion, altså tone det vekk fra 2022, sier Mork.
Bella Mork er selv født i 1984, og gikk den glade 2000-talls skole i Oslo med jobber for Det Nye, Celine Aagaard i hennes Topp-redaktørdager og som husstylist for Voice TV. Der jobbet hun fast for blant andre Samsaya og Madcon (som kjent duoen til Yousef Wolde-Mariam som står bak Flus) og som stylist for Venke Knutson.
Hva er det som karakteriserer det som har fått merkelappen som motens «styggeste tiår»?
Det var merkelig ensformig og særegent om hverandre, som også er tydelig i serien. Tilsynelatende ordinære plagg som sammen skaper en egen type «look», som refereres heftig til i motebildet i dag, men som aldri får samme matte glød som den hadde da. Til det var sammensetningen for tilfeldig, summen av outrerte elementer så hverdagslig. Folk så spesielle ut, samtidig som alle var veldig like, med elementer som Adidas kneppebukser med collegegenser og bandana. Buffalo-sko, Diesel-belter, No Fear-caps, strikk-choker, doble briller på hodet og tribal-tatoveringer.
Ting det ikke bare var enkelt å finne, foteller Mork.
– Har du klær fra denne perioden liggende hjemme kan du tjene gode penger på bruktmarkedet!
Kostymelagrene som forsyner film og tv-Norge med materiale var bare ikke oppdatert på denne perioden av norsk ungdomsstil.
– Vi kunne ikke bare dra på et kostymelager og hente greiene, det var en kjempejobb der vi har henta fra lokale folk, sourca på Finn og Tise, men også fra venner av serieskaper Kenneth (Karlstad) som han hang med på den tida, forteller hun.
Seriens lokale Facebook-side («Sarpsborg TV-serien Kids in Crime») har i hvert fall massevis av etterlysninger etter ting en skulle tro det bugnet av, som, som t-skjorter fra OL-94.
– Den måtte vi faktisk til Lillehammer for å hente. Men det var viktig at stilen ble Sarpsborg, Særp, altså ikke sånn jeg husker det nødvendigvis. Så vi brukte Kenneths egne bilder som referanse. Flere av de han hang med kom med egne klær, og det var flere ting som måtte med som jeg ikke kjente til. Blant annet Horn-jakker som var en lokal greie, den måtte vi til slutt lage en replika av for å ha med. Særp-lenka – som er en sånn Tors Hammer-variant kjøpte vi fake på Svinesund og NoFear-cap’en til Pål var nesten helt umulig å finne.
I dag synes det umulig å skille en LARPende motebevisst ungdom fra «ekte» gangstere, og godt er kanskje det? En skal ikke undervurdere et opplevd stilfelleskap som formende kraft.
– La oss si du ble bedt om å kle en lignende serie i 2040. Hvordan tror du 2022 vil se ut i retrospekt?
– Si det! Nå oppleves det som om ting bare er en mix av alt, det som er trendy nå er vel igjen referanser fra sent 90-tall. Så hva som markerer her og nå er ikke lett å peke på.
