Kjent for sitt særpreg

At vi kunne se ikke én, men to brudekjole-aktige kjoler på Spellemannsprisen var kanskje litt uventet - riktignok var det egentlig 4-5 helhvite antrekk - men nok til at tørken i kjendis-mote-Norge ble synlig. Litt gøy, men var dét alt? Tiden da prisutdelinger kjentes som viktige motehendelser her til lands føles veldig lenge siden, jeg kommer knapt på et antrekk - eller image som har gjort inntrykk på årevis. Hvem er vår Zendaya eller Rihanna? Noen som kan inspirere, si noe med den røde løperen som medium, forme en smakssans - eller i det minste glede oss med antrekk og tilstedeværelse i ypperste klasse? Norske røde løpere kunne trengt en Law Roach.

Du har sannsynligvis ikke hørt om Roach - (selv kaller han seg ‘image architect’) men du har kanskje sett arbeidet hans. Han sto bak årets mest omtalte Oscar-antrekk - Hunter Schafers Ann Demeulemeester-look, har kledt Ariana Grande i puddergrå Grammy-tyllskykjole, og sto bak Celine Dions high-fashion makeover. Og listen går videre. Som stylisten til Zendaya har han sikret henne status som stilikon og seg selv superstylist.

Jobben med å style kjente mennesker handler i grunn om å bygge visuelle profiler og skape 'øyeblikk' - momentum og oppmerksomhet for den kjente i bytte mot høy-kvalitets popkulturelt innhold for oss andre.

Gi seg på topp

Nylig skapte Roach et slikt øyeblikk for seg selv. Dagen etter den ekte Oscar-løperen (Vanity Fairs post-Oscar-fest), la han ut en melding om at han var pensjonert - ‘Retired!’; og internett tok fyr i å prøve å finne årsaken.

Handlet det om at hans aller mest profilerte klient og samarbeidspartner Zendaya nettopp skrev under en kontrakt med Louis Vuitton? Og dermed gjør som så mange andre stjerner i det siste - veksler inn sin personlige stil og uttrykk store penger? Eller var det et vellykket forsøk på å løfte sin egen profil - på linje med klientene sine? Uansett har én etter én gått fra villige kunder til krevende reklameplakater, med tilsvarende lønn. Motehusene på sin side, kommer med kontrakter og krav.

Men hva går egentlig tapt? Når motehus kaprer stjerner og brander dem som «sine» – mister motekulturen som helhet en arena der mote møter virkeligheten. Modeller vandrer ned catwalken allerede. Trenger vi se kunstnere vi beundrer virke som levende modeller for ett og samme motehus igjen og igjen? Noe av fascinasjonen ved å se på rød løper er jo nettopp dette – hva hadde de på seg? Hva velger de – og hvordan plasserer de seg som utøvere i en visuell kultur av i dag? Det er jo nettopp stilen og det unike de bringer til torgs som gjør dem interessante i et moteperspektiv.

LV-klikk

Vi så det samme med skuespiller Renate Reinsve før og etter hennes kontrakt med samme motehus.

Etter en rekke hits på alt fra Cannes til norsk premiere (i en strålende Mugler-kreasjon), er hun nå bundet til Louis Vuitton, og går utelukkende i hele looks fra merket, uvisst hvor lenge.

Reinsve samarbeidet med superstylist Karla Welch om en visuell profil i perioden rundt Oscar-nominasjonen til Verdens verste menneske, noe som ga et utvalg ulike looks og stiler som var timet til opptreden, variasjon, ulike designere og samarbeid som komplementerte Reinsves stadig stigende stjerne. Hun så da veldig fornøyd ut da, som seg selv. Eller var det hele et ledd i oppbygningen av henne til en del av Louis Vuittons klikk?

Reinsve gikk i hvert fall fra en av verdens mest ettertraktede skuespillere å kle opp - til satt i én look da Louis Vuitton serverte kontrakt. Som del av en stor gjeng A-listere under LV-paraplyen, som Emma Stone, Alicia Vikander, Michelle Williams og Jennifer Connelly føles jo selskapet eksklusivt nok, men sjansen til å skape et mer eget og gjenkjennelig visuelt image mens jernet var varmt ... hadde kanskje vært enda mer interessant.