Melodramatisk rot

Del

Kritikk

Melodramatisk rot

Fri flyt av oppmerksomhetssøkende påfunn hindrer Henrik Martin Dahlsbakken fra å løfte Edvard Munch ut av myten om kunstnergeniet.

Del

Tekst Ludvig Furu

26.01.2023
Mattis Herman Nyquist som Munch (30). (Foto: The Film Company, Ymer Media)

Idet Munchmuseet steg opp fra vannkanten i Bjørvika, var det også noe annet som ble reist: Edvard Munch som merkevare. I vår tid ser Munch selv ut til å være i ferd med å miste eierskap til sitt eget navn, da det stadig vekk, uten egentlig å referere til mannen selv, plasseres ved siden av produkter for at de skal assosieres med hans kunstneriske kredibilitet.

Det har resultert i noen merkelige utspill fra Munchmuseet, som da de i fjor skrev at det finnes mange likheter med metalbandet Satyricon og Edvard Munch. Hans bilder, i likhet med «det vi kjenner igjen fra musikkens verden» inneholder også «rytmer og bølger», og aktørene har begge angivelig også en «åpen» og «nysgjerrig» tilnærming til eget arbeid. Ansvaret med å forvalte Munchs arv kolliderte for alvor med markedskreftene i 2021, da museet kunngjorde sitt samarbeid med det kinesiskeide bilmerket Polestar. Direktør Stein Olav Henrichsen uttalte at Munch selv, med sin «stor[e] interesse for tekniske nyvinninger», antakelig hadde kjøpt seg en Polestar, hvis han hadde levd blant oss.

Bli Tidens ånd-abonnent

Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.