Mote er over

Moteukene i de etablerte motehovedstedene peker ofte på ting som rører seg, det er en samtidsdiagnose, et slags kontemporært teater. Det er et ønske om å representere det som skjer i fysisk form, for å appellere til kunden av i morgen. Derfor ble moteukene for høst og vinter 2023/24 en nykter affære.

Vi vil starte på nytt, jobbe, koke ned og rendyrke. Depresjonen lurer kanskje rundt neste sving.

Den nye normalen

Som under depresjonen eller krigsårene i første halvdel av 1900-tallet er moten dempet, praktisk, sober. Dette er ikke tiden for livsfjern eksess, men for realitet og en påminnelse om mobiliseringen av kvinner som arbeidstakere. Nøytrale toner, praktiske elementer, strikkegensere, beige, svart, grått, hvitt og ikke minst kampfargen rødt. En blir jo nesten lei for å si det: det er en distinkt 30-tallet møter corporate tech-vibb på det hele, hvis Twitter hadde hatt en uniform, eller en evig arbeidende frilanser i en allroundblazer – vår tids allværsjakke.

Til og med influencerne har tatt hverdagsklærne på. Det var lite fjær og mye jeans å se, også blant de profesjonelt stylede. Og etter en drøyt tiår dynket i rosa i alle tenkelige toner har alvoret sunket inn og fargen … det er rødt. Rihannas superbowl-show var vel mest av alt rødt (og hvitt), den nye tegneserieskoen er knall rød, Valentino hentet frem sin rødeste rød, selve signaturfargen. Det sier seg på en måte selv: lyset er rødt og det er bare å stoppe opp og vente litt.

Virale øyeblikk

Fysisk sett ga det seg utslag i at alt på et vis er blitt mindre. Som om det altoverskyggende Balenciaga-showet eksploderte i tusen mindre biter. Megabrands kan også bli kansellert, og restene ble passe størrelse oppmerksomhet spredt fra ulike avsendere over sosiale medier. Og det er mange innovative og eksperimentelle stemmer som klarer å bryte gjennom: Coperni gjorde et nytt stunt med roboter a-la McQueen, AVAVAV lot klærne falle fra hverandre på catwalken, før hele settet kollapset til finalen, Area i New York gjorde emoji-mote, mens japanske ANREALAGE lagde UV-sensitive plagg. Virale øyeblikk løfter frem mindre kjente designer og merker i støyen, positivt om det kan bane vei for et større mangfold også i form av størrelsen på foretaket, at det finnes rom for nye, mindre, innovative og digitalt orienterte kreatører.

Blanke lerret

For i en sesong der et betimelig spørsmål kan være: Hvorfor i all verden bry oss om mote – nå? Svarer moteskapere med kledelig introspeksjon. Hva driver vi egentlig med? Og svaret bør jo egentlig være å lage klær som betyr noe for mennesker i dag, og staffasjen er for å skaffe seg oppmerksomheten til å selge dem. Giganter som Balenciaga, Prada og Comme des Garçons var tydelige på å understreke sitt raison d'etre: Prada var veldig Prada-esk, det var godt å se Raf Simons ta plass på ordentlig ved siden av Miucca med det sterkeste showet på lenge. Fordi det var det kjedeligste?

Balenciaga svarte på kontroversen etter reklamekampanjeskandalen med å vise veldesignede klær med nye silhuetter på en off-white lerretsbakgrunn under Louvre, der visninger ble holdt i «gamle dager». Demna ville gå tilbake til begynnelsen, da han selv designet sine egne bukser og fikk de sydd i Georgia som liten gutt. Balenciaga publiserte til og med et mønster til en dressjakke du kan ta med til din lokale skredder, eller sy selv. «It was great to see the clothes without the drama» skrev Cathy Horyn I New York Magazine. Rei Kawakubo, sjefsdesigner i Comme des Garçons, var karakteristisk kryptisk, men billedlig klar: Med ni orbiter modellene sirklet i, uttalte hun etter showet at det handlet om at vi må «starte på nytt». Moten, menneskeheten, ja selve universet, som i et nytt Big Bang.