Nyhetsbrev #33: «SoSoPa», generelt meningstap, påskekrimmen, Oscar-utdelingen ++
Det er først når ingenting gir mening at:
Tekst Ida Wammer
13.03.2023Uka er i gang.
Og vi markerer med et ikke ubetydelig snøfall østafjells, og et tilbud: nå kan du lese alt innholdet vårt for én krone i en hel måned!
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Denne, f.eks:
Langrennssportens meningstap
Høydehusopphold, vulgære smørebusser, sponsormakt, klaging, arroganse. Det har demret for flere av oss i årevis, at denne interessen er noe vi deler med svært få andre på kloden, en håndfull land, og knapt nok dem. Likevel har vi lullet oss inn i en fortsatt drømmetilstand der dette er selve ur-idretten. Men nå er illusjonen brutt, skriver Audun Vinger.
Les teksten her.
Noe som også lider av et meningstap
... Er melken, slår The Atlantic fast, med overskriften: Milk Has Lost All Meaning.
Vi fryktet umiddelbart at dette dreide seg om nok et lavmål, de kunne like gjerne erklært at vann var tappet for mening, og vi forberedte oss på å bli forbanna. Men det viste seg å være semantisk, at det er begrepet melk som er tømt for mening, utvannet av all liksom-melken som har flommet over markedet det siste tiåret. Meieri-industrien har i like lang tid forsøkt å overbevise FDA (Food and Drug Administration) om at plantebasert melk ikke er melk, og at det dermed ikke bør få lov til å hete m-ordet heller, og nå har FDA kommet med sin anbefaling, skriver magasinet.
Det bør være ok å kalle det melk så lenge det er tydelig hvor melken kommer fra. Så sant det ikke kommer fra en ku, da heter det fortsatt bare: melk. Enn så lenge.
Men konseptet melk består altså, selv om Q-meieriene henvender seg til deg på melkekartongen som «kjære melkedrikker», som om man tilhører en sjelden, utdøende art som må motiveres ved direkte henvendelse.
Og apropos, eh, henvendelser på melkekartongen
Tine-meieriet henvender seg også til alle potensielle og eksisterende melkedrikkere der ute, med sin årlige påskekrim. Og påsken den kom tidlig i år: allerede i starten av februar stod påske-kartongene i en kjøledisk nær deg, på grunn av emballasjemangel i Tine. Sensibiliteten for handelsstandens kronisk premature markering av høytider har vel uansett nådd et historisk bunnivå, i takt med at høytid for enkeltmennesket stort sett betyr at det var på høy tid med ferie (hvordan denne dad-joken klarte å unnslippe Tidens ånds redigerer er en krimgåte!). Men uansett, snart påske, med alt det innebærer av ski, skum og krim.
Og krimmen som påsketradisjon, har vel et slags 100-årsjubileum i år. I 1923 kom krimromanen Bergenstoget plyndret i natt av Jonathan Jerv (Nordahl Grieg og Jens Lie), som fem år senere ble utgangspunkt for den Første Norske Storfilmen med internasjonale ambisjoner. Den lyktes i alle fall med å bli forbudt i Sverige.
Jubileet markeres med påskekrimantologien Påskekrim 2023 - buss for tog til Bergen plyndret i natt, med bidrag fra Roald Dahl, Patricia Highsmith, Edgar Allan Poe og ... en katte-novelle av Edvard Munch: Den hvite katten.
Greit å memorere til påskequizzen.
Ellers: krimfestivalen ble nettopp arrangert, og hvis du ergrer deg over å ha gått glipp av det, kan det visst streames i sin helhet.
Og apropos både meningstap og kriminalitet
«SoSoPa – en bydel i New York? Nei, den er faktisk i Oslo. Og den er full av bra serveringssteder og butikker.» skriver de inne på Aftenposten Vink, og sikter tydeligvis til området sør for Sofienbergparken.
Et lovbrudd mot anstendigheten, konstaterer vi, og hopper videre:
Alle Oscarene på én gang
Bordet kunne ikke vært bedre dekket for multivers-actionkomedien Everything Everywhere All at Once under nattens Oscar-utdeling. Etter utdelingen for noen år siden fikk massiv kritikk for å ha unngått å nominere noen etniske minoriteter i noen av klassene for andre år på rad, tok Akademiet grep og utvidet antallet medlemmer betraktelig. Og «The Daniels»-regissørduoen, med sin random epic bacon-humor, sammen med et hipt produksjonsselskap, en virtuos klipper, et cast med asiatisk herkomst og en enkel, sentimental moralpreken i bunnen, viste seg å være akkurat det Akademiet er ute etter i 2023. Filmen ble nominert i 10 kategorier, og endte opp med syv av statuettene, deriblant for de gjeveste: beste film og beste regissør.
Beste mannlige skuespiller gikk forutsigbart nok til Brendan Fraser i The Whale, for sin comeback-rolle som sykelig tjukk homofil. Den indiske megasuksessen RRR fikk sin velfortjente utmerkelse for beste originale låt, selv om den selvsagt burde vært nominert i alle de andre kategoriene også (ingen annen film vist på vestlige kinoer fra det siste året har i alle fall ikke klart å få publikum til å reise seg fra setene, danse og juble!).
All Quiet on the Western Front virker det ikke som om det er noen kritikere som faktisk bryr seg om, selv om den ble tildelt fire Oscar-statuetter og en BAFTA tidligere i år. Mens Todd Fields Tár, som har blitt kalt både diskurs-maskin og et kubrickiansk mesterverk, og som var nominert i seks kategorier, fikk ingen.
Norske Nattrikken, nominert i kortfilmkategorien, fikk heller ingen statuett. Og etter å ha sett den, tenker vi at dét kanskje ikke var helt uforståelig.
Og apropos pri- nei, vi mener awards
Amerikanske forskere har som vanlig funnet ut av noe, og denne gangen at folk opplever feilstavede merkenavn som insisterende trendy og lite oppriktig, stod det i en notis i ukas Morgenbladet.
Jaaaja, for sent å gjøre noe med det nå, Storytel! Men det er aldri for sent å begynne med priser. Den 3. mai arrangeres den for første gang:
«Storytel Awards, Den norske lydbokprisen»
Prisen «skal hylle lydboken og de som bringer den til live, nemlig innleserne som i løpet av fjoråret har fått det norske folkets hjerter til å banke litt ekstra.».
Det eneste vi med sikkerhet kan si per nå, er at vinneren ikke er det norske språk.
Tappet for stil
«Haaland Is Proof Footballers Cannot Be Stylish», skriver Highsnobiety. Og det handler ikke om at fotballspillerne ikke vil, eller at de ikke prøver, det er i det hele tatt som om de går inn for å se så ubekvemme ut som mulig, skriver nettstedet, ja, rett og slett som om de er ikledd et annet menneskes skinn.
Det hele synes uunnggåelig, når hver kroppsdel er redusert til en reklameslot, eller når hver av antrekkets bestanddeler ser ut til å være avgjort av én enkelt faktor: at det er dyrest. Med andre ord robbet for det som karakteriserer god stil: tanken.
:-)
Men, men. Det viktigste er vel at det scores mål. Og det gjør Haaland. Og Haaland? Han er norsk.
I likhet med Storytel Awards.
Det var alt for nå.
- Red.
Har du konto? Logg inn