Noe av det som skiller oss fra dyrene, er at vi bruker deodorant, og at vi lyver.
I dag kom f.eks. podkastepisoden «Who was H.G Carrillo - A novelist whose fiction went too far»på The New Yorkers Radio Hour: han var ikke det han utga seg for å være, noe ektemannen hans gjennom flere år fant ut etter hans død. P3 haddde nylig saken om Eirik som løy om hva han spiste til frokost, og vi har lagt merke til at studentavisa Under Dusken har viet en dobbeltside til temaet i mars-utgaven. Og hvorfor lader vi os gang på gang forføre av løgnere, spurte Weekendavisen nå nettopp, etter at det kom fram at sjefen for det danske, børsplanlagte selskapet Meew ikke var den nevrovitenskapsmannen han utgav seg for å være – han hadde lest fagstoffet, men aldri gått på skole og tatt eksamen. Litt som ... Jean-Claude Romand, som forfatteren Emmanel Carrére skriver om i The Adversary (2000), og dét endte jo ikke godt.
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Fylla er det eneste som ikke lyver i en verden av løgn, skrev samme Carrére i en annen bok (Limonov, 2011), men ... løgnen kommer man ikke bort fra uansett, argumenterer Juan Jacinto Muñoz-Renge i boka A history of lying, som utkom på tampen av fjoråret.
Verden vil bedras .....
Men midt i denne pølen av halvsannheter, butler-lies og reinspikket fabrikasjon, står filmskaper Caveh Zahedi og praktiserer sin radikale ærlighet. Ikke uten konsekvenser.
Zahedi har blitt oppsummert som en slags persisk bizarro Woody Allen eller Larry David – bare fra et parallelt univers, hvor det å være genierklært, morsom, grenseoverskridende, nevrotisk, etisk tvilsom, ekstremt selvbevisst og utleverende på grensen til det smertefulle, ikke fører til suksess (bare for de som plagierer ham!).
Han har tatt konseptet «selvbiografisk film» til hyper-hyper-personlige nivåer, med mål om å bryte gjennom alle lag med skam, og til slutt nå fram til en universell sannhet. Det er her selve livet skal leves, slik Zahedi ser det, og på veien dit kan han kaste alle under bussen. Også seg selv.
– Det er en slags frihet i det også, sier han i intervjuet vi publiserte inne på tidensand.no i dag.
– Det er noe i mennesket, eller meg, som ivrer etter frihet. Og dessverre kommer den friheten i form av ensomhet noen ganger, men det er fortsatt noe nobelt der som er vanskelig å slå.
Les hele intervjuet her. Ikke abonnnent? Bli det her!
Annonse
Bilbao-syndromet
Penger er rådende for byutviklingen, kunne du lese i Tidens ånd for litt siden, men man kan ikke frata Mindreverdighetskomplekset all æren heller. Vi ser til andre byer, og vil være som dem, men på vår egen måte, og aller helst på en bedre måte. Helt siden Bilbao fikk Guggenheim-museet, vil alle ha et. Og siden vi bor i Norge, fikk vi 1, 2, 3.
Nå vil Danmark ha et nytt nasjonalmuseum, skriver danske Weekendavisen. Det nåværende museet «ligner mere et fængsel end et museum», ifølge direktør Rane Willerslev. Dersom planene får gjennomslag, vil det lyses ut en arkitektkonkurranse i løpet av 2024. Det skal bli det største bygget siden Operaen (som åpnet i 2005), og prislappen på mellom 1-2 milliarder, skriver den danske avisen.
Vi har et nytt, gigantisk signalbygg som heter noe med «Nasjonal» og «museet», og som kostet noen milliarder, så vi tok kontakt med dem for å høre om de hadde noen pro-tips. Men det hadde de ikke, så da får vi bare ønske danskene lykke til.
The disaster artist (med ny film!)
James Franco i «The disaster artist» fra 2017, en remake av Tommy Wiseaus «The Room» fra 2003.
Livet kan for de fleste ligne en feberdrøm iblant, selv om den mest sannsynlig aldri vil oppleves så intens som som den gjør for Tommy Wiseau. Hans kultkalkun fra 2003, The Room, ble raskt selve symbolet for «så dårlig at den er bra»-type filmer. Og selv om det må ha vært vanskelig å forstå den ironiske begeistringen for filmen han lagde med genuine intensjoner, har han ikke hatt noe annet valg enn å akseptere mottakelsen, og til å leve parallelt med en subkultur som er bygget på hans vaklende virkelighetsoppfatning.
I 2017 kom en remake med James Franco i hovedrolle og regissørstol, og nylig ble det annonsert at det kommer enda en med Bob Odenkirk (fra Better Call Saul) i hovedrollen, som vi skrev om her.
Samtidig: Tommy Wiseau slapp nettopp traileren til sin nye film, den første siden The Room. Den heter Big Shark, og handler om tre brannmenn som må redde New Orleans fra en stor hai. Vi vet ikke hva dette kommer til å bety, eller hva det betyr at traileren underveis utvikler seg til å bli en reklame for Wiseaus eget undertøysmerke ... men vi tror det betyr at Tommy Wiseau fortsatt er Tommy Wiseau.
En klimavennlig påminnelse
Verden skakkjøres, og hvis man av en eller annen grunn ikke har fått med seg det, så kan man få en påminnelse på leopoldmuseet i Wien. I disse dager står landskapsmalerier av blant andre Egon Schiele og Gustav Klimt på skakke, vinklet i samme grad som temperaturen er forventet å stige i det landskapet som portretteres. Kampanjen er et samarbeid mellom museet og CCCA (Climate Change Centre Austria), og varer fram til 26. juni.
Mange bekker små, gjør en stor å. Foto: Leopold Museum
