Han gjorde popkunsten nordisk

Ukens utstilling! Forrige uke besøkte vi den overraskende kunstnerduoen Elisbaeth Haarr (78) og Marianne Hurums (45) dobbeltutstilling i Oslo kunstforening. Og for en utstilling! «Som en vårforelskelse» ble overskriften i disse spaltene, og denne livsbejaende, høyenergiske samlingen akvareller – mindre romantiske enn man kanskje kunne frykte, høydepunktet var et maleri av en herresandal – er mulig å se helt til 23. april.

Denne uken tar vi en prat med gallerist Kim Brandstrup fra Galleri Brandstrup. I anledning at det i år ville vært 90 år siden Per Kleiva (1933-2017) ble født, stiller galleriet ut et knippe verker fra dette feirede kunstnerskapet i galleriet på St. Hanshaugen i Oslo. Utstillingen åpner torsdag og står bare til neste helg. Vær kjapp!

Politisk kunst

– Få kunstnere etter 2. verdenskrig har hatt så stor betydning for hele den norske kunstscenen som Per Kleiva, mener gallerist Kim Brandstrup.

Han og galleriet samarbeidet med Kleiva i nesten et halvt århundre. Brandstrup traff Kleiva for første gang i 1970, under en montering av en gruppeutstilling på Galleri F 15.

Brandstrup visste allerede godt hvem Kleiva var. Året før hadde Kleiva vært med på å stifte den aksjonistiske kunstnergruppen Gras, som engasjerte seg blant annet mot EEC (EU) og Vietnam-krigen. Gruppen befattet seg først og fremst grafikk.

– Det var en opprørstid, og både Per og jeg stod langt til venstre.

Det bar også kunsten preg av.

– For Per ble seriegrafiverk som Amerikanske sommerfuglar, Blad frå ein imperialists dagbok og Helsing til Ho Chi Min skapt på denne tiden.

Flere av disse er klassikere innen norsk politisk kunst.

Men Brandstrup trekker også frem at Kleivas kunst i seg selv var nyskapende, politiske budskap til side.

– Han stod i spissen for å videreutvikle det amerikanske pop art-fenomenet til en nordisk variant.

Urfolk-kamp

Utstillingen viser i hovedsak verker som Per Kleiva stilte ut på biennalen i Sao Paolo i 1983, verdens nest eldste biennale etter Venezia.

– Per Kleiva la stor vekt på at hans deltagelse på biennalen skulle markere urbefolkningers kamp. Det være seg i Skandinavia, Afrika og Latin-Amerika. Av de klareste verkene i så måte var skulpturene Samisk Bustad, (med på utstillingen i Galleri Brandstrup), Indiansk farkost (Nasjonalmuseet) og Vi har funne oss ein foss og gjøymd han (Nasjonalmuseet).

– Også flere av de andre verkene på utstillingen på Galleri Brandstrup har klare referanser til urbefolkning og også frigjøringskamp. Dette uten at dette blir typisk politisk kunst, som vi så mye av på denne tiden i Norge.

De fleste av disse verkene har ikke vært vist siden en utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 1984.

Pop art på norsk

– I utstillingskatalogen kan man lese at Kleiva stod i spissen for å videreutvikle det amerikanske pop-art-fenomenet til en nordisk variant. På hvilken måte?

– For Per Kleiva betød utsilingen med amerikansk Pop Art på Louisiana i 1964 mye. Jeg tror utstillingen virkelig var en øyeåpner for ham. Her ble det vist kunst fra Andy Warhol, Roy Lichtenstein, Jim Dine med flere. Den amerikanske Pop Arten sprang i stor grad ut fra personer som opprinnelig ikke var kunstnere. Det kunne være reklamefolk, designere, kommersielle fotografer og liknende. Det preget også samtalen om kunstarten i USA. Var det kunst? Design? eller en hybrid?

Slik var det ikke her til lands.

– De som bygget på dette i Norge og Norden var så godt som alle kunstnerutdannet. Det preget også uttrykket, og diskusjonen om hvorvidt den norske Pop Art var kunst eller ikke fikk liten grobunn her.