Uke #4: Mumier, VGina, boutique-hoteller, sovemusikk, billedbøker og Pamela Anderson

Megakjempeluksus

Kinoene sliter med lave besøkstall. Mens nordmenn i 1989 gikk på kino i snitt tre ganger årlig, er tallet nå nede i én fattigslig gang. Men kunden har alltid rett. Grep må tas, og akkurat nå pågår det en revolusjon rett foran øynene våre. Kinoene er i ferd med å bli det de kaller boutique-kinoer.

Denne høsten lanserte Nova kinosenter i Trondheim sine nye salkonsept. Den utlimate kinoopplevelsen får man etter sigende i kinoens «Epiq»-saler, i «Magiq»-salene får man «mer komfort, mer magi» – noe som unektelig ikke høres så verst ut – mens «Boutiq»-salene skreller det hele ned til det det egentlig handler om, og vi siterer, glamorøs kinoluksus.

«Salene er innredet for deg som unner deg det lille ekstra, med flotte farger, seter i mykt velurstoff og puter for ekstra komfort. Velg mellom enkeltseter og tosetere – alle seter har eget bord.»

Også i Oslo er det luksus med tydelig nikk til kulturfiffens kontinentale 1900-tall som såkalt gjelder. I september ble nemlig ærverdige/nedslitte Klingenberg kino oppgradert, noe som innebar at kinoens sal 1 ble landets første «(...) som får inn Boutique- stoler og sofaer.»

Vi klager ikke, men spør: hvor skal dette ende, da.

– NRK gir fullstendig faen i norsk filmkunst

For noen år siden kunne man sikkert spådd en ny giv for kortfilmen, i takt med forventet forkortet oppmerksomhetsspenn – et eller annet med hvordan feeden påvirker livene våre, bla bla bla.

Stemningen blant dagens kortfilmentusiaster tyder heller på at vi befinner oss i en mørketid.

«Kan noen gi NRK en på trynet?», spurte den tidligere kort- og fiksjonskonsulenten Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen freidig på bransjenettstedet Rushprint 24. januar. Til tross for at det bevilges flere millioner kroner til kortfilmer hvert år, er det nemlig få som faktisk ser dem. Hvorfor? Jo, fordi NRK nekter å inngå et samarbeid med kortfilmkonsulenter om å vise den til et norsk publikum, skriver Jacobsen. Han mener NFI jobber mot at flere skal se kortfilmene som lages, da de kutter i budsjettet for distribusjon, samtidig som de øker budsjettet for produksjon. Jacobsen trekker frem Aftenposten som et hederlig unntak, som i flere år har hatt en egen seksjon for presentasjon av aktuelle kortfilmer.

Samme dag kom nyheten om at Eirik Tveitens Nattrikken er nominert til Oscar for beste kortfilm. Bare NRK hadde hatt det samme øyet for små, ikke-kommersielle, norske filmproduksjoner som Oscarakademiet.

Det ypperste av billedbøker

Torsdag kveld var det åpning for utstillingen Tegnerforbundets utvalgte 2022. Når du leser dette er du antakelig for sent ute til å rekke akkurat det, men heldigvis står selve utstillingen, som trekker frem et bredt utvalgt av de ti beste norske tegneseriene fra 2022, helt frem til 19. mars. Har du ikke anledning til å besøke lokalene i Oslo, kan du fordype deg i de ti utvalgte titlene helt på egenhånd. Et godt utgangspunkt for å lese noe helt annet!

Juryen besto av Anja Dahle Øverbye, Anders Nordmo Kvammen og Melina Edvardsen, og valgte ut disse ti titlene fra 2022:

Anna Fiske, Museum, (Cappelen Damm)
Christopher Nielsen, Weltschmerz 10B, (No Comprendo Press)
Ragnar Aalbu, Det suser i Sivert, (Vigmostad & Bjørke)
Inga H. Sætre, Luringen, (Gyldendal)
Ronny Haugeland, Store ord, (Vigmostad & Bjørke)
Xueting Yang, Kjøkken, (Jippi Forlag)
Henriette T. Osnes, Une og skolestarten, (Aschehoug)
Mattis Bekkelund, Hip Hop-gutta, (Træsh forlag)
Knut Nærum, Streberne, (No Comprendo Press)
Nora Brech, Tenk å vere eit menneske, (Vigmostad & Bjørke)

PS: Torsdag 2. februar arrangeres det paneldebatt om Nordisk manga, som etter en kraftfull bølge i løpet av 2010-tallet faktisk er noe som finnes.

Og ellers registrerer vi at: BTS og Billie Eilish er den musikken som er best å sovne til, ifølge forskere ved Aarhus' universitet, at The British museum slutter å bruke ordet «mumie» fordi det er dehumaniserende (de skal heller kalle det «mumifisert person»), VG fortsetter å gjøre VG-ting, denne gangen en folkeopplysende 3D-modell av de kvinnelige kjønnsorganene, presentert med det fantastiske ordspillet VGina, at Niki de Saint Phalle-utstillingen på Henie Onstad går mot slutten, at det tirsdag kommer en Netflix-film om Pamela Anderson, at Deathprod slipper album denne helgen, at Lena Anderssons kritikerroste «Koryféerna» i begynnelsen av februar foreligger i norsk oversettelse, og at «gruppechat»-formatet brer om seg i anmelderiet. Sad!