Fotballens overgangssummer forteller noe dypere

Del

Sport

Fotballens overgangssummer forteller noe dypere

Nå er det alle mot alle.

Del

Tekst Yngve Sikko

03.02.2023
(Foto: Getty)

Prisen på Zalo er én ting (43,00 kr). En annen er prisen på fotballspillere. Denne vinteren har klubber i den norske eliteserien gått 38 millioner euro (415 millioner kroner) i pluss på overganger. Det er mer penger inn enn italiensk Serie A, og også mer enn dansk, spansk og belgisk liga – riktignok kjøper klubber i disse landene også dyrere, noe som påvirker balansen. Det toppet seg på overgangsvinduets siste dag, da Daniel Karlsbakk (19), som skåret to mål i 2022-sesongen, ble solgt fra Viking FK for over 30 millioner kroner.

Poenget: gud bedre.

Som vanlig er det engelsk Premier League som leder an. The Guardian omtaler de utrolige pengesummene som «cheap thrills in winter of disconnect», og påpeker hvordan den engelske fotballen, akkurat som finanssenteret City of London, er fullstendig avskåret fra resten av samfunnet. Realøkonomiske realiteter har null å si, og faktisk er det ikke publikum som betaler prisen engang, selv om man kan klage over både økte strømmepriser og dyre live-billetter. Pengene det dreier seg om er «(...) private equity money, sponsor money, money advanced by a generous merchant bank, money buttressed by viewers in India and Indiana, leveraged against an arrow on a graph, boosted by the overseas tours and commercial deals and social media numbers and crypto purchases of the future».

I tillegg kan man nevne at en hel del av disse pengene kommer fra kriminelle diktaturer og ulovlige, asiatiske bettingselskaper, en utvikling det norske tidsskriftet Josimar har dekket behørig.

Ukrainske Mykhailo Mudryk ble i januar kjøpt av Chelsea FC for en overgangssum på rundt 1 milliard norske kroner. (Foto: Darren Walsh / Getty)

Kampen om oppmerksomheten

Men det er ett aspekt til. De 815 millionene britiske pund – altså over 10 milliarder norske kroner! – som de engelske klubbene svidde av bare nå i januar, tilsvarer ikke mer enn det en «konkurrent» som Disney bruker hver 12. dag.

Dette handler egentlig ikke om fotballkampene. Vår tids definerende kamp er den om oppmerksomheten, og i denne verdenen kan ikke «strømmekrigen» lenger forstås som en avgrenset konkurranse mellom Amazon, HBO og Netflix, og fotball ikke som Manchester United mot Liverpool. Nå er det alle mot alle.

Yngve Sikko

Journalist i Tidens ånd.

Sport

Hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få ukas saker rett i innboksen.