Fotballens overgangssummer forteller noe dypere

Som vanlig er det engelsk Premier League som leder an. The Guardian omtaler de utrolige pengesummene som «cheap thrills in winter of disconnect», og påpeker hvordan den engelske fotballen, akkurat som finanssenteret City of London, er fullstendig avskåret fra resten av samfunnet. Realøkonomiske realiteter har null å si, og faktisk er det ikke publikum som betaler prisen engang, selv om man kan klage over både økte strømmepriser og dyre live-billetter. Pengene det dreier seg om er «(...) private equity money, sponsor money, money advanced by a generous merchant bank, money buttressed by viewers in India and Indiana, leveraged against an arrow on a graph, boosted by the overseas tours and commercial deals and social media numbers and crypto purchases of the future».

I tillegg kan man nevne at en hel del av disse pengene kommer fra kriminelle diktaturer og ulovlige, asiatiske bettingselskaper, en utvikling det norske tidsskriftet Josimar har dekket behørig.

Kampen om oppmerksomheten

Men det er ett aspekt til. De 815 millionene britiske pund – altså over 10 milliarder norske kroner! – som de engelske klubbene svidde av bare nå i januar, tilsvarer ikke mer enn det en «konkurrent» som Disney bruker hver 12. dag.