Fra objekter i eget miljø til samleplate

Denne samlingen, utgitt av Ace, de britiske øyers dyktigste arkivist-plateselskap (see what I did there?), samler 25 låter med det de kaller «She-punks & Beyond», ukjente og superkjente låter utgitt mellom 1975 og 2016 i England og USA. Alle med det som en gang ble kalt «sterke kvinner», og som man vel innenfor denne konteksten av en kuratert sammenheng, gjerne fortsatt kan kalles det. Man kan argumentere for at noe av tilstanden har endret seg til det bedre i løpet av disse årene, både i musikkbransjen og i samfunnet som helhet, men en viss form for annenhet er det fortsatt tale om.

«Guerilla Girls»

Utgitt av de britiske øyers dyktigste arkivist-plateselskap, Ace.
2023

Samlingen tar sin tittel fra den fortsatt aktive, anonyme aktivistgruppen Guerilla Girls som bedrev «culture jamming» og gjorde fysiske intervensjoner i amerikansk kunstliv på midten av 80-tallet, der menn besatt de fleste styreplasser i museer og forbund, og prosentandelen kvinnelige kunstnere som fikk plass med verkene sine i utstilllingslokalene var i dramatisk undertall. Avbildning av nakne kvinnekropper var man derimot godt forspent med. På grunn av en skrivefeil fra en av de plakatskrivende aktivistene ble de tidlig omtalt som gorilla girls, og de tok denne svakheten og gjorde det til sin styrke, med gorillamasker og det hele. I dag kan det se ut som det er snarere er vikingdrakt som er det dominerende for kulturkrigere i kunstfeltet.

Og det er med følelsen av at det er liknende intervensjoner i mange av låtene som er på denne samlingen. Punkrock-årene var neppe så glorifisert en era som den er er omtalt som, men også denne sexistiske og destruktive gjengen fant rom for en rekke kvinnelige kunstnere og amatører som har laget utgivelser som kanskje ble ignorert av de fleste den gangen, men som nå står som de viktigste fra hele epoken. Da tenker jeg ikke bare på stjernene som Debbie Harry og Patti Smith, som på hver sine vis skapte sine egne rom i musikklivet, til enorm betydning for dem som kom senere. Band som The Raincoats, Essential Logic og The Slits har en større samtidsrelevans enn de fleste av sine bandbrødre. Og utover i post-punk-årene utvidet det hele seg, hør fantastiske bevis på dette i form av mindre kjente en-single-band som pragVEC eller Ludus, som hadde den viktige britiske performancekunstneren og illustratøren Linder Sterling med i besetningen.

Seiglivede myter

Men apropos masker var man nok nødt til å gå til ekstreme tiltak for å oppnå respekt som kvinner. I den ellers ikke kvinnetunge Los Angeles-punken (som låt annerledes enn den fra østkysten, som alltid, er det få band som var friskere enn The Bags, som i starten opptrådte med brune papirposer over trynet. Deres «Survive» er en perle også i dag. Utover åttitallet fikk oppsiktsvekkende mange dilla på sekstitallet, og ut av den mer avantgardistiske postpunken vokste det frem mye avansert neo-psykedelia og annet som virket med fascinert av den mer uskyldige delen av tiåret. Representert på dette albumet finner vi herlige låter som The Bangles’ «Bitchen Summer», The Pussywillows «Come On Now» og The Pandoroas «It’s About Time». Disse bandene motbeviste den seiglivede myten om at kvinner ikke kan være platesamlere og nerder, men de endte dessverre opp som objekter i eget miljø den gangen.

Da fungerte det litt bedre ti år senere, i alternativrocken og grungens era, også den håpløst maskulin, til band som Huggy Bear og Bikini Kill dukket opp. Ingen av dem ble likevel i nærheten av like store som «gutta» den gang, men historien har definitivt vært på Riot Grrrl-bevegelsens side. Her ser man hvordan arkivist-aktivitet har noe for seg. Samlingen avsluttes med et knippe band som tok opp igjen denne arven tyve år senere, for eksempel den britiske trioen Skinny Girl Diet som hadde den beste konserten på Bylarm i 2016.

Samlingen kommer utstyrt med et tjukt hefte med omfattende linernotes skrevet av Lucy O’Brien, som i 1995 utga den viktige boken She Bop. The Definitive History of Women in Popular Music. En historie som fortsatt skrives.