Barnelek i krisetid

Profesjonaliseringen av videospillkulturen har imidlertid vært umulig å ignorere, like grell som voksne menneskers Disney-besettelse. Studenter får dårligere og dårligere leseferdigheter, og sliter med å holde oppmerksomheten over lengre tid.

Det er derfor vanskelig å se Dagbladets nye nettprogram Nødt eller sannhet som noe annet enn enda et undergangstegn.

Stjernene – denne gruppen mennesker som tidligere utgjorde en slags sekulær gudeverden – er erstattet med relaterbare «profiler», maniske kameleoner som er tvunget til konstant å finne opp seg selv på nytt for å fungere som levende reklameplakater i bare én trendsyklus til. I Dagbladets Nødt eller sannhet sitter de, som barn, rundt flasketuten-peker-på, for så å bli presset til å drikke av doen, barbere seg på hodet og kysse de andre deltakerne. Ingen av dem dukket opp på premierefesten.

Den amerikanske sosiologen Simon Gottschalk påpeker i en tekst på The Conversation at infantiliseringen har pågått lenge før Dagbladet ble Dagbladet slik vi kjenner det i dag, men at den forsterkes av ny teknologi. «Jeg tror våre daglige interaksjoner med smarttelefoner og sosiale medier er så behagelige nettopp fordi de normaliserer og tilfredsstiller infantile tilbøyeligheter», skriver han, og påpeker at atferdsmønstrene er spesielt forførende i krisetider. For det er ikke alle som legger barndommen fra seg – psykologer er kjent med at mennesker som utsettes for store mengder stress kan se tilbake til tidligere faser av livet i søken etter komfort.

Den digitale smokken hindrer oss dessuten i å forme lengre, sammenhengende tanker, skriver han, og avslutter teksten med en advarsel: «Det er ikke vanskelig å forestille seg et infantilt samfunn bli tiltrukket av et autoritært styre».