Barnelek i krisetid

Veien til helvete er brolagt med superheltfilmer på kino, Maskorama på TV, lip syncing på telefonen, følelsesutbrudd i avisen, bordtennisbord på jobb, fornøyelsesparker i ferien, brus i munnen, hurtigmat i magen, artige t-skjorter på overkroppen og sneakers på føttene. I møte med en uoversiktlig verden opprettholdt av usynlige maktstrukturer og tilsynelatende uoverkommelige, globale problemer, er menneskets forsvarsmekanisme nummer én å legge seg ned på alle fire, krype tilbake til sprinkelsenga og se opp på de fargerike ranglene som dingler høyt der oppe.

Noen av trendene er mer åpenbare enn andre. Setningene våre blir kortere og politiske debatter mer vulgære. Gentrifiseringsvirksomheten Askeladden & Co. har ekspandert med et lekeslott for voksne i det en gang ærverdige Bogstadveien, omtrent uten kritikk. Virale matoppskrifter kommer oftere fra narsissister som leker med mat, enn profesjonelle kokker.

Profesjonaliseringen av videospillkulturen har imidlertid vært umulig å ignorere, like grell som voksne menneskers Disney-besettelse. Studenter får dårligere og dårligere leseferdigheter, og sliter med å holde oppmerksomheten over lengre tid.

Det er derfor vanskelig å se Dagbladets nye nettprogram Nødt eller sannhet som noe annet enn enda et undergangstegn.

Stjernene – denne gruppen mennesker som tidligere utgjorde en slags sekulær gudeverden – er erstattet med relaterbare «profiler», maniske kameleoner som er tvunget til konstant å finne opp seg selv på nytt for å fungere som levende reklameplakater i bare én trendsyklus til. I Dagbladets Nødt eller sannhet sitter de, som barn, rundt flasketuten-peker-på, for så å bli presset til å drikke av doen, barbere seg på hodet og kysse de andre deltakerne. Ingen av dem dukket opp på premierefesten.

Den amerikanske sosiologen Simon Gottschalk påpeker i en tekst på The Conversation at infantiliseringen har pågått lenge før Dagbladet ble Dagbladet slik vi kjenner det i dag, men at den forsterkes av ny teknologi. «Jeg tror våre daglige interaksjoner med smarttelefoner og sosiale medier er så behagelige nettopp fordi de normaliserer og tilfredsstiller infantile tilbøyeligheter», skriver han, og påpeker at atferdsmønstrene er spesielt forførende i krisetider. For det er ikke alle som legger barndommen fra seg – psykologer er kjent med at mennesker som utsettes for store mengder stress kan se tilbake til tidligere faser av livet i søken etter komfort.

Den digitale smokken hindrer oss dessuten i å forme lengre, sammenhengende tanker, skriver han, og avslutter teksten med en advarsel: «Det er ikke vanskelig å forestille seg et infantilt samfunn bli tiltrukket av et autoritært styre».

Denne teksten ble først publisert i Tidens ånds nyhetsbrev, som vi sender ut hver mandag og torsdag. Ikke på mailinglista? Meld deg opp her.