Hele verden hører på klubbmusikken fra den sørafrikanske slummen

En sen kveld i 2016, på dansegulvet i kjelleren på Revolver i Oslo, kunne man høre en fremmed musikksjanger strømme fra høyttalerne. Beryl Diane, som til vanlig spilte reggaeton, afrobeat og EDM på steder som Fisk & Vilt og Fugatzi (nå Brød og Sirkus), stod ved spakene sammen med en venninne.

Denne kvelden, hevder hun, var Jozi Nights antakelig landets første DJer til å spille amapiano.

– Vi ville få frem den fantastiske opplevelsen av Sør-Afrika. Da vi var unge skjedde jo alt i Johannesburg. For oss var det som New York, sier hun til Tidens ånd.

Det var der amapiano oppstod, i townshipen på midten av 2010-tallet. Lenge ble sjangeren forsømt på grunn av den upolerte produksjonskvaliteten, uten at det stoppet lokale radio-DJer fra å spille låtene som kom ut av lokalmiljøet. Men på et tidspunkt ble kvaliteten profesjonell, og vanlige folk begynte også å lytte.

På få år ble amapiano en reell subkultur i Sør-Afrika, og eksploderte under pandemien i Europa og resten av verden. Låtene trendet på Tiktok – selvfølgelig med spesifikke, tilhørende dansetrinn, og i London ble det arrangert amapiano-klubbkvelder og festivaler. Nå retter støtt og stadig DJ-strømmekanalen Boiler Room linsa mot Sør-Afrika. Flere norske DJer som er opptatte av afrobeat har begynt å inkorporere amapiano i settene sine, som Årets urørt-nominerte Nedja.

Men sjangerens popularitet resulterer også i at den vannes ut, sier Diane. Hun er redd for at globale artister, som nylig har begynt å samarbeide med sørafrikanere som har «made it», egentlig ikke forstår hva amapiano handler om.

– Jo større sjangeren blir, jo mer penger spyttes inn i den. Det er jeg bekymret for.

Born free

Ved siden av den tilbakelente, synkoperte beaten og de rolige akkordinstrumentene, er det én spesiell lyd som definerer amapiano. En «log drum» er en dyp, perkussiv basslyd, som høres omtrent ut som det eldgamle folkeinstrumentet med samme navn. I miksen fungerer klangen både som basstromme og melodi. Rapping, synging og dansing hører gjerne med, men ofte er låtene instrumentale. I amapiano er det nemlig produsentene og DJene som er stjernene.

For stive nordmenn har amapiano vært en tilvenningssak, sier Diane. Kanskje ikke så overraskende.

– Låtene går så langsomt, med mange små detaljer som utvikler seg i løpet av låta. For noen er det utfordrende å høre på det en hel kveld.

Men de ga ikke opp. De ville lære nordmenn å lounge.

– Det er noe sørafrikanere elsker, ikke stresse så mye. Tingen er at du ikke trenger så syke dansemoves for å være på klubben. Du kan bare stå og chille hvis du vil. Derfor er det vanskelig å spille på julebord, haha. Da er det mange som kommer opp til meg og spør om hva det her er for noe.

Diane er født i Botswana, og har tilbragt barndommen i både England og Sverige. Mens hun greier ut om hvordan musikkulturen henger sammen nederst på det afrikanske kontinentet, refererer hun til landet Sør-Afrika og det sørlige Afrika om hverandre, bestående av Botswana, Namibia, Lesotho og Eswatini.

– Det er som Skandinavia, sier hun.

Her utvikler musikken seg på tvers av landegrensene, og møtepunktene er mange og vitale. Amapiano består derfor av mange forskjellige innflytelser, og har en rekke variasjoner og liknende sjangre med egne navn som lever parallelt – som gqom.

Den forenklede formelen for amapiano er tempo og instrumentering fra amerikansk deep house, som via internett har kollidert med den lokale sjangeren kwaito. Dette var musikken de unge, svarte spilte etter apartheid-regimet kollapset i 1994. Kwaito har én fot i lokale tradisjoner for jazz, blues, soul og disco, men er i like stor grad påvirket av hiphop, g-funk og house.

– Det som var med kwaito var at den var saktegående, mye langsommere enn housen i USA og Europa. Det var ofte rapping over også. Sjangeren er en slags videreutvikling av house, men høres helt annerledes ut.

En oversett amapiano-ingrediens er kirken, ifølge Diane. Mange i generasjonen med amapiano-produsenter vokste opp med kirken som sosialt midtpunkt, og lærte seg gjennom gudstjenester og samlinger soul og gospel. Artister som MFR Soul startet som house-produsenter med kirkeorgel som hovedinstrument.

Men amapiano er mindre politisk enn kwaito, sier Diane, noe som muligens har bidratt til sangerens globale suksess.

– Det er fortsatt mye rasisme i landet. Historien er grusom, men generasjonen som er født etter 1995 kalles «born free». De har større plattform til å uttrykke seg selv og tenker mindre på politikk, selv om amapiano fortsatt regnes som en sjanger for svarte.

– Har en bredere appell

– Da jeg dro til Sør-Afrika i 2019 hadde jeg en forventning om hva slags musikk jeg kom til å få høre, men shit, amapiano var som en portal til virkeligheten. Ting var helt annerledes enn jeg trodde, sier Endre Dalen til Tidens ånd.

Han er frilansjournalist og grunnlegger av labelet Digital Diaspora, som i 2021 ga ut norsk-kenyansk amapiano med produsenten Niwin og artisten Kevzta. Nå jobber labelet med et kollektivt album der Iskald Sound gjør en norsk vri på sjangre som amapiano og gqom, også med profilerte artister fra Norge som Akuvi, Tshawe og Admiral P. Han er også redaktør for Samora Forum og jobber på Melahuset i Oslo, som hadde Da Kruk på besøk – en av radio-DJene som insisterte på å spille amapiano helt i begynnelsen.

Det er ikke rent sjeldent Dalen selv sitter på et fly på vei nedover mot Afrika. Det siste året har han både vært på amapiano-klubber i Uganda og Sør-Afrika, og ikke minst Nyege Nyege-festivalen i Uganda.

– På Nyege Nyege er det sikkert tusenvis av sjangre som møtes, sier han.

– Alle byer og regioner har sine helt egne former for elektronisk musikk som gjerne er blandet med pop eller tradisjonell musikk, kanskje også begge deler. Det er på slike festivaler sjangerne møtes.

Da Dalen kom til Sør-Afrika i 2019 hadde han ikke hørt om amapiano.

– Jeg tror nesten ingen utenfor landet hadde hørt om det, veldig få i alle fall, kanskje mest sørafrikanere som bor andre steder. Men da jeg kom dit snakket absolutt alle om amapiano. Det vekker selvfølgelig en nysgjerrighet, for hva har dette med et faktisk piano å gjøre? I musikken er liveinstrumentering – en touch av jazz, soul og Sør-Afrikas vokaltradisjoner – like selvsagte referanser som deep house og kwaito. Jeg hørte sjangeren på klubbene overalt.

Dalen tror at en av årsakene til sjangerens suksess er kombinasjonen av «en soft sexyness», som vi «også hører i nigerianske afrobeats», og en mer klubbete side.

– Gqom er en sjanger som Nyege Nyege faktisk promoterer i mye større grad enn amapiano, og har i grunn mer til felles med klubb- og ravekultur, eller for eksempel grime, UK funky og drill. Det er mye hardere, mer edgy. Det er kanskje derfor denne sjangeren også lett har krysset havet til et spesifikt vestlig publikum, både svarte og hvite europeere som er interessert i subkulturer.

Amapiano henvender seg til litt andre klubber, sier Dalen, der svart musikk som kommersiell rap, r&b, dancehall og afrobeats har definisjonsmakten.

– Vi ser også dette tydelig i Europa. Amapiano har en bredere appell, fordi det ligner på musikken i mainstreamen. Se på Wizkid som headliner årets Øya-festival, han synger over amapiano på noen av låtene på siste albumet, og er med på debutalbumet til en av sjangerens stilskapere Kabza De Small fra 2020.

Whatsapp over Tiktok

Selv om amapiano trender på Tiktok, er ikke sjangeren i utgangspunktet en kronisk påkoblet en. Den bader ikke i globale lyder, referanser og uttrykk på samme måte som annen dansemusikk – bredbånd er en drøm fra en parallell virkelighet over store deler av Afrika, og utveksling av musikk skjer ifølge Dalen derfor på alternative måter.

– Hvis vi reiser rundt ser vi at noen få har laptoper, og de fleste smarttelefoner, men har knapt råd til å bruke dem, sier han.

Dalen gjorde selv research på hvordan musikk distribueres i Øst-Afrika da han var i Uganda i 2018.

– En fyr jeg ble kjent med, David Cecil, som jobber med plateselskapet East African Records, satte meg i kontakt med distributører, altså en en gategutt som gikk rundt og leverte ut minnepenner til både DJer og radiostasjoner. Også gikk vi og leverte musikk til gutta som satt på kjøpesenteret med PCer, jeg var blant annet inne i kott i en halvetasje som i Being John Malkovich, der de solgte musikk. Du leverer inn en minnepenn, og de fyller den opp.

Dette resulterer i gigantiske mørketall hva gjelder streaming-statistikk, påpeker Dalen. Han refererer til nylig Grammy-belønte Bad Bunny fra Puerto Rico, som har vært verdens mest strømmede artist på Spotify tre år på rad. Burna Boys fem mest populære låter har nærmere en milliard streams på Spotify også, og mange når disse artistene via fildeling og lokale strømmetjenester istedenfor Spotify.

Dalen sier det er svært få i Afrika som har Apple Music- eller Spotify-abonnement, selv om det blir vanligere og vanligere i land med en etablert middelklasse, som Nigeria.

– Nå har jo amapiano blitt veldig stort der også – alle de største nigerianske stjernene har adoptert den lyden. Snart hører vi nok det i Norge også. Jeg tror grunnen til at mange ikke legger merke til sjangeren er at det først og fremst er norsk-afrikanere som digger det. Det går nok under radaren til majoritetsbefolkningen.

Delingen over internett foregår på Whatsapp, først og fremst. Ikke at lokal amapiano aldri når det åpne nettet, snarere tvert imot, men Dalen tror Whatsapp spiller en viktigere rolle for amapiano enn Tiktok.

– Det er sånn folk på gata spredte det, ofte i interne grupper, på samme måte som med liknende sjangre fra andre byer i Afrika. Gruppene er ikke for hvem som helst – det blir jo bare ræl, porno og dårlig musikk hvis feil folk er invitert. Det er viktig å ha med de riktige folka.

– Kan skape problemer for sjangeren

Men «feil folk» finnes ikke bare i Whatsapp-grupper, de sitter også helt i toppen av de mektigste plateselskapene. Major Lazer og Drake har jobbet med Major League DJz og DJ Maphorisa på låter som «Koo Koo Fun» og «One Love».

– Generelt sett liker jeg denne utviklingen, men det kan skape problemer for sjangeren, sier Dalen.

– Jeg er redd for at signaturlyden, log drum, kan bli den nye wobble bassen. Jeg har sett flere snakke om det, at noen misbruker denne lyden og at folk blir lei. Du husker hvordan dubstep plutselig var overalt og det ikke var kult lenger.

Kulturell appropriasjon eller ei, amapianoen ser kanskje ut til å bli den første musikksjangeren skapt i Afrika som ser ut til å kunne dominere også vestlige dansegulv. Spredningen utgjør uten tvil en selvtillitsboost for lokale Johannesburg-produsenter, men Beryl Diane og Endre Dalen holder tilbake på entusiasmen. De tror ikke nødvendigvis global musikkindustri vil gjøre amapianoen godt, med dens pengeideologi og individualistiske syn på suksess.

– Jeg tror ikke vi kan unngå at sjangeren påvirker andre sjangre, som pop, R&B og rap. Noen kaller det utvanning av sjangeren og hvis det skjer så skjer det bare. I Johannesburg har også sjangeren blitt en stor industri, sier Dalen.

Diane sier at amapiano er fundamentalt i opposisjon med verdiene den vestlige musikkindustrien er basert på, da sjangeren har blitt til i et fellesskap.

– Amapiano handler om å jobbe sammen. Det kan være ti produsenter på én sang – gutter som sitter i sørafrikanske skur og lager ting i Fruity Loops som folk hører på i London og New York, sier hun.

Derfor gir det ingen mening for individuelle artister å gjøre krav på innovasjoner i sjangeren, sier Diane.