Halvårets kommende storfilmer gjør oss motløse

Evigvarende handlinger, stadig ekspanderende karaktergallerier og resirkulering av gamle minner ser ut til å være de tre mest fremtredende fellesnevnerne for historier som fortelles under global kapitalisme. Samtidig skal det ingenting til for å bli oppfattet som snobbete hvis man prøver å kritisere merkevarenes kino-dominans (man skulle nesten tro at nerder ikke er interesserte i å føle nye ting?!).

Det skal imidlertid mye til for ikke å heve et øyenbryn eller to i møte med denne oversikten over kommende blockbustere. Bildet som gikk semi-viralt på Twitter tidligere denne uka, laget av Instagram-kontoen @moviefacts og vannmerket av «Geek Facts», har blitt laget med hensikt om å skape entusiasme rundt årets kinoprogram. Men der noen ser en godtepose, ser andre en ørken – bildet gjorde i alle fall ikke uka til den løst definerte gruppen postere kalt «filmtwitter» noe bedre.

Av de 29 titlene på plakaten er det bare fire (4) som ikke tilhører en større merkevare: M3gan, Cocaine Bear, Elemental og Oppenheimer.

MoMA-kurator og kritiker-veteran Dave Kehr delte bildet med en sarkastisk bemerkning: «And some people say the movies are dying». «Jeg teller to filmer jeg kunne sett», svarer Jesse Hawken, podcastvert i Junk Filter.

Den anonyme kontoen @JFrankensteiner delte bildet, og skrev ganske enkelt at «vi lever i et helvete».

Noe liknende har skjedd før, da Disney i 2019 presenterte sine planlagte titler frem mot 2027, og samlebåndet med alle de utitulerte Star Wars-, Marvel-, og Avatar-filmene ble en meme.

Det ser ut til at vi stadig blir dårligere til å forestille oss alternativer til systemet vi lever under akkurat nå, som kulturkommentator og filosof Mark Fisher skrev i den innflytelsesrike Capitalist Realism fra 2009, når sommerens store kinobegivenhet er Indiana Jones med grått hår.