Luke 17: Basslinja over alle basslinjer

Hva er det med den basslinja? Den enkle og evig perfekte basslinja, som bare kan gå og gå og gå, og som i 35 år har fått de beste rapperne til å levere sitt ytterste. Dennis Edwards’ «Don’t Look Any Further» er åpenbart en perfekt, funky rnb-låt helt på egen hånd. Den fremkaller bilde av en strand, en takterasse, en paraply-drink, på den måten bare myk og avslepen 80-tallsmusikk kan. Et kor som korer, en lett synth, og den ikoniske basslinja, som bærer alt, bærer hva det skal være, så lenge man orker, til solen går ned, alle drinkene er drukket, og dansegulvet er tømt.

«Someone to count on in a world ever changing», er det første den tidligere Temptations-vokalisten synger. Og det er også nettopp det låta hans har gjort i hiphop-historien.

Du har selvfølgelig den første og aller mest ikoniske, Eric B. & Rakims «Paid in Full» (1987), som fortsatt er uovertruffen, men hvor de Ashley's Roachclip-samplede trommene er vel så viktige, og hvor basslinja faktisk uteblir i siste halvdel av låta; et løft fikk «Don’t Look Any Further»-samplet med den langt mer dansbare «Seven Minutes of Madness»-remixen til Coldcut, som ble en uventet pophit.

I 1996 er det Biggie og 2pacs tur. Det er kanskje her tradisjonen for å sample «Don’t Look Any Further» oppstår. På «Get Money (Gettin Money Remix)» lar Biggie de andre i Junior Mafia rappe først, før han tar over på slutten, og viser at han er verdens beste, midt mellom to perfekte album.

Men der både Rakim og Biggie rapper over samplet i den samme avslappede ånden og atmosfæren som innhyller Edwards-originalen, kommer 2Pac noen måneder etter Biggie og er rasende og full av energi. Man kan si hva man vil om 2Pacs foraktfulle skryting av å ha ligget med Faith Evans, kona til Biggie, men det er også lett å argumentere for at få rappere noen gang har hørtes mer fulle av liv og inspirasjon enn 2Pac på «Hit ‘Em Up». Og selv om hevngjerrighet og paranoia antakeligvis er olympiske drivkrefter, så tør jeg påstå at Dennis Edwards-basslinja er enda større.

Det er også åpenbart på de to fremste eksemplene fra 00-tallet: Nas’ «Stillmatic freestyle» og Z-Ros «Mo City Don». Nas er ute i samme ærend som 2Pac: Han skal ta liv av sin tids konge av New York, Jay-Z, og med Coldcut-remixen av «Paid in Full» som utgangspunkt rapper han bedre enn han har gjort både før og siden. Z-Ro derimot, en Texas-rapper som ellers ofte rappesynger over neddopede Screw-beats, er først og fremst ute etter å vise fram at han kan rappe, og basslinja løfter ham til høyder han aldri ellers har vært i nærheten av.

Vi har hoppet over enda flere av de beste rapperne noensinne (Lil Wayne!Snoop Dogg!) på veien til dette poenget: Basslinja fra «Don’t Look Any Further» er en av rappens mest sentrale og definerende svennestykker, en evig inspirasjonskilde som gjør prinser til konger. Og vi er ikke ferdig.

For i sommer ble ballen plukket opp igjen, i en av de siste årenes mest originale hiphop-byer, Detroit, Michigan. Peezy har holdt det gående i mange år allerede, som en del av Team Eastside, og som et mer tilbakelent alternativ til den nye Michigan-rappens mer energiske foregangsmenn som Rio Da Yung OG og Sada Baby. Han har aldri virket som om han skal opp og nikke med de store. Men med årets «2 Million Up» fikk han, med hjelp av basslinja over alle basslinjer, plutselig en hit. Peezys bruk av Edwards-låta er mer tro til originalen enn noen har vært siden Junior Mafia, og sampler både bass, synth og vokal, men med tidsriktige, travle Michigan-trommer. Rappingen til Peezy er også tidsriktig off-beat, som om han har litt dårlig tid, men samtidig er det som om den uanfektede stilen plukker opp tråden fra Rakim.

Om «2 Million Up» blir stående som en klassiker i rekken etter de aller største, gjenstår å se. Men i en tid der hiphopen synes mer fragmentert og (med rette!) uærbødig overfor konvensjoner og tradisjoner enn noensinne, er det likevel betryggende å registrere at arven etter Dennis Edwards og Eric B og Rakim fortsatt lever. Det er godt å ha noe å stole på.