Luke 7: – Bertheussen er Dada! Bertheussen er outsider art!

For bilde-, tegneserie- og filmskaper Christopher Nielsen er det lite fra kulturåret 2022 som har klart å toppe Laila Bertheussens ekstravagante, selvdestruktive svar på teaterstykket Ways of Seeing. I et intervju med Nettavisen sa Slipp Jimmy Fri-regissøren blant annet at han anser henne som en av «Norges mest interessante kunstnere».

– La meg utdype, skriver Nielsen i en e-post til Tidens ånd.

– Bertheussens kunststønt lodder dypt – lag på lag. Hun var åpenbart misfornøyd med at hjemmet hennes ble brukt i et teaterstykke og tok mål av seg å gjøre et motsvars-kunstprosjekt som skulle toppe Ways of Seeing. Det klarte hun, og gjorde stykket legendarisk i prosessen.

Les de tidligere lukene her.

«Anti-kunst», kaller Nielsen prosjektet, og stiller seg skeptisk til den gjengse oppfatningen av hva justisministerfruen ville med det selvpåførte hærverket.

– Jeg tror ikke ett sekund på at Bertheussen tror antirasister tror at «rasist» staves «rasisit» og ikke er i stand til å male en korrekt svastika. Bare ordlyden i brevene hun sendte er så åpenbart fabrikkert at jeg tror hun var hovedmistenkt fra dag en, og at hun var klar over det hele tiden, skriver Nielsen.

Kunstnere er spesielt bevisste på oppmerksomheten de får, og hvor frustrerende det er når man ikke får det, skriver Nielsen.

– Prosjektet skaffet henne umiddelbart masse oppmerksomhet, slik at hun egentlig ikke hadde noen vei tilbake, hvis hun på noe tidspunkt angret og ville hoppe av. Som all bra kunst så sparker Bertheussen i alle retninger – at samboeren satt på taburetten som øverste sjef for de som etterforsket saken, var kalkulert fra hennes side.

Det var intensjonelt selvdestruktivt alt sammen, mener Nielsen, da hun «skeit i eget reir med fynd og klem»:

– Statsministeren ble satt i forlegenhet. Fremskrittspartiet ble driti loddrett ut. Hun dro enda en justisminister fra lov-og-orden-partiet ned fra maktens tinder – som tilfeldigvis også var hennes partner. Hun toppet det hele med totebag-kunsten sin under rettssaken. Bertheussen er Dada! Bertheussen er outsider art!

Når Nielsen ellers ser tilbake på kulturåret 2022 ser han ikke stort mer enn et lerret satt opp på staffeliet, og et blankt ark på tegnebordet som skriker etter maling og tusj.

– Hvis det kan kalles en oppsummering av kulturåret, da. Jeg konsumerte lite kultur for å si det sånn, jeg lagde den.

– Det virker som du arbeider mye, er det noe spennende i miksen?

– Det er det, bortsett fra at jeg skal ta med meg alle penga jeg har tjent, flytte til Sveits og bli filantrop. Men jeg holder korta tett til brøstet …

– Hva med resten av verden, hvordan tror du det vil gå med den?

– Nei, den fortsetter sin skjeve gang. Det er en nedadgående spiral, men det kommer nok til å ta tid.

– Hva med de siste ukenes klimaaksjoner?

– Ja, hva skal jeg si, støtter! «Hva hadde du sagt om dem kom å klinte til et av dine verk?» Vel, jeg mener de har et poeng. Det som er den virkelige trusselen mot disse klassiske verkene de besudler og limer seg til, er jo klimaendringer og miljø-ødeleggelse. Hvor var denne omsorgen når de la alt ned til vannkanten, for eksempel? Fukt er som kjent verstingen på området «preservering», og nye Munch driver allerede og synker i mudderet der nede i Bjørvika.