Nyhetsbrev #35: Porno-snakk, røyk, poesi, Dag Solstad og Houellebecq ++

et nyhetsbrev fra Tidens ånd!

Klarsyn eller svartsyn?

Holde seg i live, Houellebecqs radikale ungdomsmanifest fra 1991, med tekster om arkitektur, internettporno, stumfilmer, turisme, «det tyske» og fester, kommer ut på norsk på Cappelen Damm den 30. mars. Boka er oversatt av Thomas Lundbo, og forsynt med forord av Asle Toje og etterord av Jonas Bals.

Nå har forlaget invitert til diskusjon om hvorvidt Houellebecqs bøker «har gitt oss klarsyn eller svartsyn». Vi må vente til 13. april med å få vite hva Lundbo, Bals, Toje, Preben Jordal og Andrés Stoopendaal mener om den saken. Men allerede nå vet vi hva forfatter Hilde Østby mener om panelet:

«Dere fant ikke en eneste kvinne som kunne si noe om Houellebecq, eller? Ikke en eneste kvinne til å diskutere den halv-misogynistiske forfatteren, altså, jeg hadde med glede stilt opp, jeg digger ham og har lest alle bøkene og kjenner på dette kvinneproblematiske i bøkene hans, samtidig, men nei, ikke en eneste? Ikke EN? Ikke ordstyrer en gang?», skrev hun i en kommentar under Facebook-arrangementet.

54 likes.

Annonse

Og apropos Houellebecq ...

«Porn» var en overskrift vi leste i går (i The Paris Review!). Forfatter, skribent og oversetter Polly Barton skriver at hun som en noen-og-tredve-åring har kunnet snakke med vennene sine om alt. Bortsett fra porno. Derfor bestemte hun seg for å ta det opp, og ta opp. Transkripsjonen endte opp som en kortere tekst med overskriften «porn» i The Paris Review, og en lengre tekst, ja, faktisk en hel bok: Porn - An Oral History på Fitzcarraldo Editions, utgitt 16. mars. Den samler 19 samtaler om hvordan man snakker om porno, hvordan man utvikler et språk for noe som er løsrevet fra talespråket, og hva som er et godt pornomanus. Blant annet.

Samtidig i Danmark: boken Porno utkommer, der sosiolog Sidsel Harder(!) vil anskueliggjøre porno, eller hudfilm, som hun kaller det, og dens uadskillelige forhold til tabu og forbud. Men er det bare et alibi for at få lov til at være en gris?, spør danske Se & Hør. Harder svarer:

– Mit område inden for sociologi har altid været sex, drugs og kriminalitet. Måske fordi jeg er så dårlig til alle tre dele selv, og så kan man ligesom komme et stykke af vejen ved at forske i det, hihi. Men selv inden for kønssociologi og kriminologi er der mange forskere, der ikke vil røre ved porno med en ildtang.

Samtidig, i Norge: Innsatte i norske fengsler har sendt klager til Medietilsynet om at de ikke får tilgang til pornografisk materiale (heretter: «hudfilm») uten Medietilsynets registreringsmerke. Alle filmer som skulle selges eller leies ut skulle være utstyrt med et slikt merke, fram til loven ble opphevet i 2022. Nå er vi i 2023, og filmer kan omsettes uten et slikt merke. Også i fengsler – stedet hvor lover håndheves.

Dag Solstad, ChatGPT

De fleste blir bare rarere og rarere med årene, og det gjelder også avisa Ny Tid. Uansett. Nylig publiserte de en maskingenerert analyse av Dag Solstads forfatterskap – som Vagants redaktør Audun Lindholm har spekulert i om er den første i et etablert medie?? Mennesket, eller i alle fall vi, har begrenset partisjon i hjernen for de etablerte medienes midlertidige forfall i møte med AI, men skulle de være de første, så gratulerer vi med et grep som ikke akkurat strutter av originalitet. I likhet med teksten i seg selv, som konkluderer sånn her:

«Men det er selvsagt til syvende og sist opp til Nobelpriskomiteen å avgjøre hvem som skal tildeles prisen hvert år.»

... Med mindre dette skal leses med ondskapsfull, komplottleggende datastemme?

Teater-versjonen av «Riket» bommer

I Lars von Triers kultserie «Riget» heter det seg at man skal ta det gode med det onde. I teaterversjonen, Riket, som i disse dager vises på Oslo Nye, blir det dessverre for lite av det onde og da blir ikke det gode noe godt i det hele tatt ...

«Jeg vet ikke om dette er en teaterfaglig vurdering akkurat, men: hvorfor ikke bruke mer røykmaskin?», foreslo Yngve Sikko i anmeldelsen av stykket.

Vel, nå viser det seg at det pågår en livlig debatt om nettopp: bruk av røykmaskin. I dag la Arbeidstilsynet fram sin veiledning for bruk, skriver magasinet Kontekst, et forslag representanten for lysdesignere og scenografer beskriver som: «konservativt» og «kan gjøre det vanskelig å gjøre jobben sin».

... Og som kan gjøre det vanskelig å adaptere Riget, som i Triers versjon er innhyllet i en permanent tåke, til teater.

Og der røyk dagsbudsjettet

65 kroner for en slice, over en hundrings for en halvliter og dyre billettpriser er ikke så sjarmerende for et teaterstykke om handler om forskjells-Oslo. I disse dager vises Døden på Oslo S på det nedlagte kjøpesenteret på Økern – og både teatret og de hippe byutviklere som står bak, er skamfullt klar over denne ubalansen. Les kommentaren til Audun Vinger her. Det må du ha abonnement for å gjøre, men det kan du skaffe deg her! For 1 krone den første måneden, også.

CPH:Dox

Leiv Eriksson-maleriet er tilbake i Nasjonalmuseets magasin, været legger ikke akkurat opp til å gripe dagen, og det arrangeres CPH: Dox. Hva forteller alt dette oss? Jo, at vi har kommet til slutten av mars!

I et tidligere nyhetsbrev bejamret vi oss over filmfestivalenes aggressivt fiendtlige programdesign, og vi foreslo en løsning. Det fikk konsekvenser. I alle fall er det mulig å skaffe seg en viss oversikt over hva som skjer borte på CPH:Dox, som varer fram til 26. mars. I morgen vises for eksempel Margreth Olins Fedrelandet, The Man Who Stole Scream der Pål Enger, mannen som stjal Munchs Skrik, forteller om det med egne ord, og Kim's Video, en gonzodetektiv-dokumentar om hvordan 55.000 kultfilmer fra den legendariske videosjappen Kim's Video i New York endte opp på Sicilia.

Andre filmer som kan være verdt å merke seg: White Balls on Walls, De Humani Corporis Fabrica, The Society of the Spectacle og The Corridors of Power.

Annonse

Ellers: Ting med sjel har det ikke så greit om dagen (de brune pubene forsvinner, og det gjør «The Caffs» i England også), A24 relanserer Talking Heads' «Stop making sense», Sally Rooney har skrevet en lang og skjerpet tekst om boligkrisen i Irland, Kronprins Haakon har blitt beskytter for «Ridderrennet» og siden det tross alt er verdens poesidag: her er 47 forfatteres favoritt-dikt, og Ben Lerner om The hatred of poetry («both poem and poet aspire to fulfill a set of impossible expectations from the culture.» – hmm, gjør vi ikke alle det?).

Det var dagens.