Også i år var kritikerne uenige med Cannes-juryen

I bransjen sier man gjerne at det er den nest beste som vinner, i alle fall ifølge den Gullruten-vinnende Kids in Crime-produsenten Brede Hovland. Lars von Trier har uttalt seg på samme måte, da han slo fast at han synes regelen også gjelder for hans egen gullpalmevinner fra år 2000, Dancer in the Dark. En «middle of the road»-film, kalte han den.

Det virker som en uungåelig konsekvens av demokratiet, at en gruppe mennesker som ikke nødvendigvis har noe til felles skal bli enige om hva de liker best, og dermed ender opp med å løfte frem noe alle liker, men ingen elsker. Slik ble det også i fjor, da den høythengende prisen i Cannes for andre gang gikk til Ruben Östlund og hans selvgratulerende kritikk av kapitalismen, Triangle of Sadness. Utmerkelsen gjorde heller ikke den ordinære mottakelsen av filmen mer unison: konsensusen er at den er for lang og for grunn, til tross for dens treffende satire og velfungerende drama.

Etter den franske filmfestivalen takker for seg, pleier det amerikanske filmnettstedet Indiewire å spørre kritikere om hva de synes om juryens avgjørelse, gjennom en avstemning. I fjor var det Lukas Dhonts skeive oppvekstdrama Close som toppet lista, med Park Chan-wooks virtuose Decision to Leave på andreplass og Albert Serras Pacifiction på tredje.

Også i år er kritikerne helt uenige i juryens avgjøresle. Halvparten av de 60 kritikerne Indiewire inviterte til å delta på avstemningen satte Jonathan Glazers The Zone of Interest over gullpalmevinneren Justine Triets Anatomy of a Fall. Glazers eksperimentelle holocaust-drama er hans første film på ti år, et etterlengtet gjensyn siden den moderne sci-fi-klassikeren Under the Skin.

På kritikernes andreplass står Fallen Leaves av finske Aki Kaurismaki, som, med bare seks stemmer, om ikke annet demonstrerer den samlede entusiasmen for Glazers comeback. Justine Triets rettsdrama fikk fem stemmer, og ligger dermed på kritikernes tredjeplass.

Valget av årets gullpalmevinner er kanskje mindre kontroversielt enn i fjor. Samtidig virker det som om kritikerne i større grad står samlet om hvilken film de mener er best.

Kritikerne stemte også over hvilken debutfilm de likte best, og resultatet ble delt mellom Ramata-Toulaye Sys Banel and Adama og Molly Manning Walkers How to Have Sex. Walker vant prisen i Un Certain Regard-kategorien, og de fleste anmeldere virker å ha latt seg fange av historien om den britiske tenåringen som bestemmer seg for å miste jomfrudommen på jentetur til Kreta. Banel and Adama ble laget med ikke-profesjonelle skuespillere fra Senegal som snakker pulaar, en variant av fula.