Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Tidligere versjoner av lista er derfor viktige dokumenter i historien om vestlig filmkanon, samtidig som den pågående prosessen signaliserer at ingenting er hugget i stein. I likhet med Oscar-utdelingen ønsker også magasinet å favne bredere, og har nå kraftig utvidet antallet kritikere som avgir stemmer. Økningen er på nesten det dobbelte.
Unge stemmer, unge filmer
En håndfull titler har dominert lista nesten helt fra begynnelsen, som Sykkeltyvene (1948), Panserkrysseren Potemkin (1925), Jeanne d’Arc (1928) og Spillets Regler (1939). Et av de mest oppsiktsvekkende øyeblikkene i listas historie var i 2012, da Hitchcocks Vertigo (1958) ble den første filmen på 50 år til å ta førsteplassen fra Welles’ Citizen Kane (1941).
Spekulasjoner om at en generasjonskløft kan være i ferd med å åpne seg, har derfor sirkulert på internett i forkant av publiseringen. Skulle dette bli tiåret da filmskapere som Scorsese, Miyazaki, Anderson og Wong Kar-wai entret toppen? Og kanskje et par kvinner?
Svaret er ja. På åttende plass finner vi Lynchs Mulholland Drive (2001). På sjuende plass Denis' Beau Travail (1999). På femte plass Kar-wais In the Mood for Love (2000) og øverst ..
– Topplasseringen er den store overraskelsen få kunne sett for seg. Det er mange som ikke har sett den.
Det sier professor i filmvitenskap ved NTNU, Anne Gjelsvik.
– Mens mange har sett Vertigo og Citizen Kane, tror jeg det er færre som kjenner til Jeanne Dielman.
Som første kvinne på topp 10 troner nå belgiske Chantal Akerman helt på topp. Hun døde i 2015, og etterlot seg dette stykket (svært) saktegående avantgarde-kammerspillet på tre og en halv time, Jeanne Dielman 23, quai du Commerce, 1080 Bruxelles (1975). Handlingen foregår inne i leiligheten til en alenemor, og viser i all sin ulidelige rutimenessighet helheten av hennes dagligdagse gjøremål – både som hjemmeværende husmor og prostituert.
Sight and Sounds topp 10 fra 2022 er:
1. Jeanne Dielman, 23 quai du Commerce, 1080 Bruxelles
2. Vertigo
3. Citizen Kane
4. Tokyo Story
5. In the Mood for Love
6. 2001: A Space Odyssey
7. Beau Travail
8. Mulholland Drive
9. Man with a Movie Camera
10. Singin' in the Rain
– Står sterkt blant feministiske kritikere
Gjelsvik var med å stemme frem årets toppliste, som i 2012. Å koke ned filmene man elsker, til en urangert liste med ti forslag, er ikke en lett oppgave, sier hun.
– Jeg synes det er morsomt å bli spurt, men grusomt å gjøre.
Selv om det er filmene på topp 10 som diskuteres mest, publiserer også magasinet sine topp 100. Den mest oppsiktsvekkende endringen er helt klart den voksende andelen kvinner, men Gjelsvik påpeker at kanon utover det har holdt seg rimelig stabil. Selv om hun fortsatt mener den har en vei å gå når det kommer til å inkludere film fra Latin-Amerika og India.
– Mange har nok denne gangen prioritert kvinnelige filmskapere. I status er jeg nok ikke så overrasket av at Dielman er øverst, fordi den står sterkt blant feministiske kritikere. Det er nok på grunn av akademikerne.
Blant de ferskeste titlene på topp 100 finner vi Get Out (2017) og Parasite (2019). Portrait of a Lady on Fire (2019) har rykket helt opp til 30. plass, en rangering Gjelsvik stiller seg bak fullt og helt.
– Jeg synes Céline Sciamma soleklart er en av de mest interessante europeiske filmskaperne akkurat nå. Av filmene hennes er det denne folk har samlet seg om, selv om den bare er tre år gammel. For meg er den et viktig feministisk og skeivt verk. Jeg synes den er estetisk fabelaktig.
– Det er Paddington 2 jeg elsker
En annen av Gjelsviks ti innsendte forslag er også en helt fersk film, Drive My Car (2021). Og det var bare såvidt Paddingdon 2 ikke kom med på hennes seddel, sier hun.
– Jeg hadde lyst. Men det går et skille mellom the greatest og favorittfilmer. Det er helt opplagt at Citizen Kane har hatt en stor betydning på filmhistorien, men det er Paddingdon 2 jeg elsker. Den har en utrolig sjarme – det er nok noe med at den handler om det gode. De fleste filmene på lista handler jo om elendigheten, det tragiske i livet. Derfor er Paddington en velkommen sjarmbombe, synes jeg.
– Hvorfor er filmfolk så utrolig opptatte av lister?
– Jeg har en god kollega som er litteraturforsker, og han lurer på det samme. Og jeg liker det egentlig ikke selv. Men jeg tror det handler om at filmmiljøet har ønsket å bygge en kanon. Litteraturfeltets kanon har lenge vært mer etablert. Det var det Sight and Sound ville da de startet denne lista, synliggjøre filmen som kunstform. Og det har de faktisk klart.
