Intet nytt fra komfortsonen

Når bergenseren Linni, alias Jonas Grieg, nå gir ut sitt åttende album som soloartist, er det litt det samme som når Jo Nesbø gir ut bok nummer 19, 20, 21 og 22. Nyhetsverdien er borte. Fokuset er på kjernepublikumet, på allerede eksisterende kunder.

Hvorfor endre på en oppskrift som det er bevist at fungerer?

Stjernekriger er et godt eksempel på at den beste kunsten ikke nødvendigvis er resultatet av perfeksjoneringen av et håndverk.

Fagmann

Kort sagt er greia med Linni at han er utrolig god til å rappe. Allerede på de aller første Yoguttene-låtene fra tidlig 2010-tall, kunne man høre det. Mens de andre i den maskerte gruppen tidvis famlet, og dekket over uerfarenhet med positiv energi, var Linni allerede en utlært, skal vi si fagmann, da han på kødd rappet om at Yoguttene endelig hadde hele fått 200 views på Youtube.

Han kan nemlig rappe om alt. På «Stjerneskudd», Stjernekrigers beste låt, lar han på typisk vis ordene tilpasse seg rappens imperativer, og ikke omvendt. Flowen får en privilegert posisjon kontra innholdet:

Tidevann fryser og gir isninger i tidens tann
Stille vann, utkikk på min Gudemann og Tidemann

(Linni - «Stjerneskudd»)

Ganske ofte er det vanskelig å få tak på hva dette egentlig dreier seg om. Tekstuniverset er liksom veldig ekspansivt og veldig snevert på en gang. Det er som ideen om at alt «egentlig» bare er «stjernestøv» – øyeåpnende helt til den ikke er det lenger, og det tar ikke egentlig så lang tid, heller.

Stjernekriger er teksttungt, men går inn det ene øret og ut det andre.

Motstandsløst

I likhet med de fleste Linnis øvrige album, er albumet i sin helhet produsert av Erlend Lyngstad, kjent under produsentnavnet Kvam. Det er altså en duo som kjenner hverandre godt. Lydbildet er stødig kuratert, og passe variert. Ofte er det 80-talls-popete, noen ganger er det mer trappete, men gjennomgående er det først og fremst lett å lytte til.

Muligens er kjemien mellom rapper og produsent for god. Linni får ikke nok motstand av produksjonen, det hersker en fortrolighet, ja, trygghet over hele albumet som gjør at det aldri virkelig løftes.

Man kunne ønsket seg rarere lyder og mindre rare tekster. Det er helt sikkert at Linni ville mestret også det.

I en tidligere versjon av denne teksten, sto det at Kvam har produsert alle Linnis soloalbum i sin helhet. Det stemmer ikke.