Spalte-premiere, invitasjon til eksklusiv norgespremiere og ukens utvalgte++

First things first. Siden sist har vi begynt å ta betalt for journalistikken vi skriver – nyhetsbrevene fortsetter å være gratis, og noen saker vil være åpne! – men for å lese alt må du abonnere. Det kan du gjøre her, for 990 kroner i året eller 149 kroner i måneden.

Denne uka kunne du f.eks. lese:

INTERVJU: Erlend og Steinar i kor: – Vi er åpenbart inspirert av «Nathan For You»

Erlend Mørch og Steinar Klouman Hallert har laget forbruker-TV med humortwist på Discovery+. Gjennom ukonvensjonelle metoder skal de hjelpe forulempede nordmenn, heter det seg, men har det hendt at Mørch og Hallert har tvilt på egne metoder underveis? Hvem sine metoder er de i det hele tatt inspirert av? Og hvem er den mest undertrykte forbrukergruppen i 2023?

Alle disse spørsmålene får du svaret på i dette intervjuet.

Ok, et lite utdrag:

Tidens: – Flere av menneskene som deltar tenker kanskje at de deltar i et vanlig forbrukerprogram ... når de i realiteten er utsatt for humor. Hadde dere noen etiske forbehold, et ørlite samvittighetsnag over å fremstille (i mer eller mindre grad) uvitende mennesker på denne måten?

Erlend: – Stort sett er vi bare slemme mot de store selskapene. Voi for eksempel. Men ja, det oppstod ting som føltes feil for meg noen ganger. Vi har laget kaos-TV, da vil man kanskje bomme litt noen ganger. Men vi har hatt en ambisjon om å lage noe som føles friskt, og da kan man ikke alltid befinne seg i trygge rammer.

Steinar: – Jeg følte overraskende lite på det, men sliter ellers med mye dårlig samvittighet.

«Storyfiseringen» av virkeligheten

Alt er en historie. Alle har en historie å fortelle. Det er vår tids demokratiske trosbekjennelse. Fra din egen livshistorie, både den du forteller til andre og historiene du forteller deg selv («in order to live», som Joan Didion skrev), til sjokoladepapiret, via «Om oss»-seksjonen på alle bedrifters nettsider. Fortellingene er overalt. Strømmetjenestene renner over. Også i politikken finner man dem.

Alt dette er ikke bare positivt. Det kan det ikke være. Og blant dem som er kritiske til denne historiefortellinges tidsalder, finner man også en av dens fødehjelpere: Peter Brooks, som har skrevet boka Seduced by the Story.

@Utlending.memes-Javad sin smak

Ny spalte: Smakssak. Først ut til å fortelle om hva han liker og ikke liker akkurat nå: Javad El Bakali. Bakali er et levende eksempel på at det er mulig å meme seg til både bok- og podkast-kontrakter, dersom man opparbeider seg rundt 80 000 følgere.

Han nevner Edgar Allan Poe, Skrillex, dyrt sengetøy, phat kaphrao ++

Ukens utvalgte

Hver uke plukker redaksjonen ut sine favoritter innenfor den brede termen «kultur», og spalten oppdateres hver lørdag. Denne uka for eksempel:

Free 03
03 Greedo, Mike Free

Denne uken ble det kjent at LA-rapperen 03 Greedo løslates etter bare fire og et halvt av de i alt 20 fengselsårene (!) han ble dømt til i 2018, som følge av besittelse av både våpen og narkotika. For en nyhet! På siste halvdel av 2010-tallet var 03 Greedo en av de beste gangster-rapperne, vist spesielt med album som God Level og The Wolf of Grape Street. Låten «Touchdown» er noe av det beste innen all «autotune-rap». Greedo var melodiøs, men tøff. Hard, men følsom – litt som Future, men han ble aldri så stor at han gikk helt i selvmedliden-stjerne-modus. Han forble en rappens rapper, ikke en popstjerne. Samme dag som løslatelsen ble gjort kjent, ble albumet Free 03 sluppet, hans første siden 2020. Angivelig spilte han inn flere titalls album før han røk i spjeldet, og totalt 3000 sanger. Albumet Free 03 er dessverre langt fra kjempebra, men det gjør meg sulten på mer 03. Ny 03. Det trodde jeg vi aldri skulle få igjen. - Yngve Sikko

Patti Smiths A Book Of Days: Kjære bloggen!

– Patti Smith lever et 100% u-ironisk liv og det er kanskje derfor hun går meg på nervene, samtidig som jeg på en måte også er misunnelig på henne av nettopp den grunn, skriver Audun Vinger.

Patti Smith har ikke problemer med ironisk avstand til egne følelser og sin private kultur-kanon, i motsetning til Gunnhild Øyehaug, for eksempel, som i et av fjorårets sterkeste essays balet med tanker om den kunsten som sto aller sterkest for henne i yngre år, men som nå hadde bleknet, som om den tilhørte et annet menneske, ting som Radiohead, Tor Ulven og Giacometti. Patti Smith går fri av dette, hun lever et 100% u-ironisk liv og det er kanskje derfor hun går meg på nervene, samtidig som jeg på en måte også er misunnelig på henne av nettopp den grunn. Jeg ønsker også et mer uanstrengt forhold til min egen smak, i hvordan jeg blir oppfattet, og en følelse av å være fri i mitt tankeunivers, uten frykt for å dele det med hele verden. Å stå opp for det jeg tror på (samt å ha det som levebrød).

INTERVJU: Rune Christiansen

Rune Christiansen er aktuell med diktsamlingen Marginalia til Harriet Löwenhjelm, en poet som ifølge Christiansen er på høyde med Edith Södergran.

Löwenhjelm finnes kanskje ikke tilgjengelig på norsk nå, men nordmenn burde jo uansett lese mer svensk. Og Rune Christiansen tar et av de fineste han vet, et av de fineste diktene han vet om overhodet:

Natten står grå utanför mitt fönster
och bak fjärran fuktiga skogar rasslar ett tåg.
Vad det är gräsligt trist att leva.

Alla vänner jag hade ha glömt mig.
Jag orkade kanske inte att hålla dem kvar.
Vad det är gräsligt trist att leva!

Ingen mening finns i mitt fattiga, förspillda liv,
som rinner bort – nej, ingen mening.
Vad det är gräsligt trist att leva!

Invitasjon til «The Cathedral» på Kunstnernes hus torsdag 26. januar

Det er gräsligt trist att leva, men det finnes måter å gjøre litt bedre på. Sammen med Kunstnernes hus setter vi opp filmen The Cathedral av Ricky D'Ambrose(!) og som mottaker av dette nyhetsbrevet er det gratis (bare send en mail til post@tidensand.no, så setter vi deg på liste).

Filmen er en coming-of-age om den jødisk-amerikanske familien Damrosch og deres eneste barn, Jesse. Familiens opp- og nedturer gjennom 80- og 90-tallet skildres gjennom Jesses meditative refleksjoner, formet av hendelser som onkelens AIDS-relaterte død, det anspente forholdet til faren, bombingen av World Trade Center i 1993 og presidentskapet til George W. Bush.

Filmen hadde verdenspremiere på Veneziabiennalen og ble premiert med HFPA-award. Mens Ricky D'ambrose har blitt kåret til en av de 25 største talentene i uavhengig film, og en av tiårets beste nye filmskapere av The New Yorker. Så, ja. Post@tidensand.no, for å melde seg på altså.

Trailer: https://www.youtube.com/watch?v=kS183HKyTcA

Ses!