Alle lukene i Tidens ånds julekalender

I år 2000 ble hun den første i Norge til å lage film i henhold til Lars von Trier og Thomas Vinterbergs kyskhedsløfter.

– Det er filmens tema må være i fokus. Ved å slutte å prate om hva NFI vil ha tvinger vi dem til å følge med i timen. Det er de som skal løpe etter oss, ikke motsatt. Musikkbransjen er mye flinkere til dette.

Luke 2: Fotballkommentatorenes poesi

Utstyrt med et tastatur, svært kort deadline og et vitnes autoritet, presser fotballkommentatorene ut noen svært levende virkelighetsbeskrivelser, med rom for treffende personkarakteristikker og billedmalende forklaringer. Å lese denne stuntprosaen direkte mens den dukker opp, er i sine beste øyeblikk som å oppleve en fotballkamp med sine egne øyne, skriver Audun Vinger.

Luke 3: Fremtiden er fri for popkorn

25 år med bananrygg-sitting og poserende humring har gått utover lokalene til Cinemateket i Dronningens gate, og dette året har vært preget av at de har holdt stengt for oppussing. Men hva kan vi forvente oss når de åpner igjen?

Luke 4: Fotball som litteratur

Hva slags språk trenger man for å gi liv til noe tidvis så tarvelig (men ofte også fantastisk) som fotballen?

Luke 5: Kulturministeren ser tilbake på kulturåret 2022

– Så du noe kunst i 2022 du ikke forstod noen ting av?

– Ja, jeg så mye kunst som skapte begeistring, var provoserende, tankevekkende og kanskje også litt uforståelig. Men det er jo nettopp det kunsten skal være. Jeg tror at om man hadde forstått all kunst, hadde kunsten vært litt kjedelig.

Luke 6: Utilgjengelig lykke

Det var én fan som reiste seg og klappet intenst etter hver låt, ellers var det som å se og føle energien fra noen tusen mennesker som alle hadde svært rike indre liv der og da. Audun Vinger skriver om å være på Bob Dylans konsert med telefonen i plombert pose (årets konsertopplevelse).

Luke 7: – Bertheussen er Dada!

For bilde-, tegneserie- og filmskaper Christopher Nielsen er det lite fra kulturåret 2022 som har klart å toppe Laila Bertheussens ekstravagante, selvdestruktive svar på teaterstykket Ways of Seeing. I et intervju med Nettavisen sa Slipp Jimmy Fri-regissøren blant annet at han anser henne som en av «Norges mest interessante kunstnere».

– La meg utdype, skriver Nielsen i en e-post til Tidens ånd.

– Bertheussens kunststønt lodder dypt – lag på lag.

Luke 8: 2022, året Norge ble dekket av fotballklistremerker

– Her om dagen trodde jeg at jeg så en fyr med en rød og blå lue det sto Vålerenga på. Da jeg kom nærmere så jeg at det sto «Vestlandslefsa». Sånn er det å alltid tenke på fotball. En av grunnene til at jeg gjør det for tiden er klistremerker. Lyktestolper, busstopp, trafikkskilt, inne på utested-doen, nede i utested-doen, midt i sikkerhetsslusen på flyplassen. Noe har skjedd de siste par årene: Fotballklistremerker har dukket opp overalt, skriver Yngve Sikko.

Luke 9: Skaping av virkelighet som virkelighetsflukt

– Helt siden min far dro inn en datamaskin i stua på midten av 1990-tallet har jeg vært fascinert av videospill. Men jeg har ikke tatt det helt på alvor som et kulturuttrykk, og kanskje sett på det mest som underholdende tidsfordriv, en syndig glede. Kim Klev skriver om Pentiment, et av årets beste spill.

Luke 10: Året da musikk eksploderte på boksidene

– Jeg begynner å få seriøse problemer med å få plass til alle bøkene som kommer om norsk musikk for tiden. Ja, for stikk i strid med alle undergangsfortellinger om kulturjournalistikken og musikkens kår i samfunnet i dag, er vi sannelig inne i en gullalder for skriving og tenkning om alle typer musikk, skriver Audun Vinger.

Luke 11: En anbefaling

Tidens ånds julekalender er blant annet til for å se tilbake på året som har vært, og jula burde være mer til for gjenbruk enn hva den i realiteten er. I dette skjæringspunktet oppstår luke 11: en anbefaling om å sjekke ut Tidens ånds utvalgt-spalte.

Luke 12: Norges eneste stumfilmpianist

Det var en sunn mengde av den type arroganse man bare har i starten av 20-årene som fikk Kjetil Schjander Luhr til å søke om en jobb som stumfilmpianist. Han hadde sett en fremvisning av Fritz Langs Metropolis fra 1927, der han ikke var «helt enig» i valgene pianisten gjorde.

Oppgaven er i utgangspunktet enkel. Luhr fyller gamle filmer med det som i mediets barndom ikke var der: lyd.

Luke 13: Endetidstegn

Tenn lys, et lys skal brenne, i begge ender, til sola sprenger. Rappere har alltid rappet om døden, men i 2022 har de rappet om endetiden.

Luke 14: Intervju med Last: jøder-regissør Liv Dagne Lunde

– Ingen av oss visste noe særlig om hva som møtte de overlevende jødene som kom tilbake til Norge. Man skulle tro de ble møtt med åpne armer og hjulpet på alle bauger og kanter, men det var ikke tilfellet. Landet var i seiersrus og klarte ikke å se forskjell på hva jødene hadde vært gjennom sammenlignet med andre nordmenn. Jødene var selvfølgelig også glade for at krigen var over, men de kom like mye tilbake til uvisshet, sorg og savn, sier Liv Dagne Lunde, regissøren til en av de beste norske dokumentarseriene i år.

Luke 15: Moteåret 2022

Yeezys kollaps, mikroskjørt, kostymedesign og Balenciaga.

Luke 16: Utdrag av Carl Henrik Berges Saltstøttens sønn

Carl Henrik Berge er inspirert av Roberto Bolaño i sin romandebut «Saltstøttens sønn» – som ifølge ham ikke kunne vært skrevet uten Det Gamle Testamentet, og som står i fare for å påføre leseren PTSD.

Luke 17: Basslinja som gjør prinser til konger

Hva er det med den basslinja? Den enkle og evig perfekte basslinja, som bare kan gå og gå og gå, og som i 35 år har fått de beste rapperne til å levere sitt ytterste.

Luke 18: 2022 ble Grim Pil sitt år

Luke 18 er en hyllest til en av musikerne som i det stille har gjort 2022 til sitt år. Grim Pil, fra Kattem, der hvor sørlige Trondheim glir over i bygd, kornåkre og rasfare (og grenselandet mot Melhus), har i løpet av året sluppet utsøkt ettertenksom rapmusikk i tre bolker.

Luke 19: 2022 var året vi ikke fikk en troverdig vikingfilm

Norsk filmbransje har lenge utnyttet kulturelle særegenheter for å markere seg på filmmarkedet. Bare se til Brudeferden i Hardanger fra 1926, De dødes tjern fra 1958, Flåklypa Grand Prix fra 1975, Veiviseren fra 1987, Max Manus fra 2008, Kon-Tiki fra 2012 og årets Netflix-suksess Troll. Derfor burde det også være i NFIs økonomiske interesse å utvikle et krigsdrama satt til vikingtiden for kinolerretet, en engasjerende storfilm som streber etter realisme og tar periodens kulturelle betydning på alvor. Hullet i markedet ser i alle fall fortsatt ut til å være der.

Luke 20: Diesel er tilbake!

Diesel var jeanskjeden som først manifesterte 90-talls ironien som visuell historieforteller, og skapte et verdensmarked av jeans solgt som smart kulturkommentar. Men så kom nedturen. Og i 2022 kom oppturen.

Luke 21: Et år i metaverset

I oktober 2021 skiftet Facebook navn til Meta. De la alle pengene i VR-kurven, noe som skulle resultere i at selskapet på rekordtid ble det minst verdifulle selskapet av de fem store teknologiselskapene. Metaverset kunne knapt fått en dårligere start enn med den klønete lanseringsvideoen, der innholdet fikk mindre oppmerksomhet enn den alltid fremmedgjørende væremåten til Mark Zuckerberg.

Grunnene til å møtes på en plattform eid av et av vår tids aller mest kritiserte selskaper, med et brukergrensesnitt som ser ut som et spill fra 2003, der avatarene ikke har ben, virker få. Etter et år med Facebooks metavers ser det også ut som det er en stund til plattformen har potensiale til å bli internetts midtpunkt – barnesykdommene er mange og alvorlige.

Men for et år det har vært. Her er et tilbakeblikk.

Luke 22: Gisle Selnes: – Jeg er ingen profet

Profesjonsideologien og korpsånden regjerer, kildekritikken er lemfeldig, og evnen til selvransakelse katastrofal. Gisle Selnes snakker om det norske kommentariatet – og om Julian Assange, César Vallejos poesi, om året som har vært og året som kommer.

– Vi er en mikroskopisk gjeng, strandet på et støvkorn i et ufattelig univers, og vi burde klare å skape et noenlunde sivilisert og egalitært samfunn før vi tilintetgjøres av meteoren som helt sikkert har siktet seg inn mot planet earth fra sin posisjon noen lysår borte, sier Selnes.

Luke 23: Året, ifølge Kald Flamme

De beste ideene er ofte så enkle at de høres rent dumme ut. En sånn type idé fikk rapper Kald Flamme, alias Ulrik Kierulf Haugland, da han en dag i mai 2020 tok ut av oppvaskmaskinen. Korona var et uomtvistelig faktum. Festivalsommeren var bare å glemme. Nye planer måtte legges. Han bestemte seg for å utsette de planlagte sommerlåtene.

– Da tenkte jeg at nå passer det å starte på et større og mer gjennomtenkt prosjekt, mimrer han i dag, to og et halvt år senere.

Planen? Å gi ut et album bestående av 12 spor – ett for hver måned – og hvor hver låt skulle være oppkalt etter måneden og dessuten handle om måneden. Det skulle bli debutalbumet, og det skulle hete Året.

Luke *24*: En julegave til NRK

Luke 24 i Tidens ånds julekalender er en julegave til NRK: skryt for deres julekalender. Markus Neby, den evige sidekick, har steget ut av Else Kåss Furuseths skygge, og laget, og ledet, sitt eget program: «24-stjerners julekalender».

Programmet fikk terningkast 2 i VG, og hver episode blir sett av hundretusenvis. Det er med andre ord en suksess – og på Tidens ånd-redaksjonens interne for/mot-liste over NRKs eksistensberettigelse, går serien rett inn under «for».